Vadsø museum - Ruija kvenmuseum +

Skjære sitter på gren i et tre. Antatt fotografert i 1944.

About the object

Created with Sketch. Add a comment or suggest edits

A part of

Album. Fotoalbum med mønstret omslag i grønt og grå papirsider inni. Fotografiene er innlimet. Tvinnet rød silkesnor i rygg.

Album. Fotoalbum med mønstret omslag i grønt og gr...

3 Images

Relation

Related objects
Album. Fotoalbum med mønstret omslag i grønt og grå papirsider inni. Fotografiene er innlimet. Tvinnet rød silkesnor i rygg.

Album. Fotoalbum med mønstret omslag i grønt og gr...

3 Images

Classification

Placement

License information

Metadata

  • Identifier VAM.F002770
  • Part of collection Vadsø museum -Ruija kvenmuseum
  • Owner of collection Varanger museum IKS
  • Institution Vadsø museum - Ruija kvenmuseum
  • Date published December 4, 2014
  • Date updated January 14, 2022
  • DIMU-CODE 021015598358
  • UUID 06ae3b8f-206f-4c7e-9d77-6da5b1f9052c
  • Tags

There are 80 results for «Andre verdenskrig» in Vadsø museum - Ruija kvenmuseum:

B-såpe

B-såpe. Rektangulært grågrønt såpestykke. "B 33" er innpreget på ...

3 pictures

Vadsø museum - Ruija kvenmuseum
Merke

Merke eller knapp fra Nasjonalhjelpen. Merket har form som en min...

2 pictures

Vadsø museum - Ruija kvenmuseum
Plakat

Plakat. Sovjetisk plakat limt på hjemmeprodusert bakplate av brun...

2 pictures

Vadsø museum - Ruija kvenmuseum
Ruiner i Vadsø sentrum like etter storbombingen under Andre

Ruiner i Vadsø sentrum like etter storbombingen under Andre verde...

2 pictures

Vadsø museum - Ruija kvenmuseum
Brannslukking i Vadsø sentrum under krigen

Brannslukking i Vadsø sentrum under krigen

2 pictures

Vadsø museum - Ruija kvenmuseum

Created with Sketch. Machine generated article suggestions from Wikipedia

Østfronten (andre verdenskrig)

Østfronten under andre verdenskrig var en kampfront gjennom Sentral- og Øst-Europa fra det tyske overfallet på Sovjetunionen 22. juni 1941 til Tysklands sammenbrudd 8. mai 1945. På sovjetisk side ble kampene på østfronten referert til som den store fedrelandskrigen (russisk: Великая Отечественная война), et begrep som ble brukt som mobiliserende element og med referanse til Napoleons felttog i Russland 1812, en krig som i sin tid ble omtalt som fedrelandskrigen (russisk: Отечественная война). Kampene på Østfronten er historiens største militære konfrontasjon og frontlinjen var på det meste over 6000 km lang. Omkring halvparten av dødsfallene under andre verdenskrig var på Østfronten.<noinclude><noinclude> Tyskland og Sovjetunionen var hovedmotstandere. Sovjetunionen ble støttet av USA og Storbritannia, mens Tyskland ble støttet av allierte stater i sør og øst - flere av disse skiftet til alliert side i løpet krigen. Krigsskueplassen på østfronten var den største på land i historien og er kjent for sine grusomheter og massive ødeleggelser. Dette gikk ut over sivilbefolkningen, men også de stridende parters soldater og landområder, samt industri og infrastruktur. Krigføringen på Østfronten var preget av utbredt lovløshet og manglende etterlevelse av krigens folkerett. Det tyske regimet valgte å føre en «total krig» uhindret av folkerett og moral. Tyskland argumenterte med at Sovjetunionen ikke hadde akseptert Haag-konvensjonene av 1899 og 1907 om krigens folkerett og at disse derfor ikke gjaldt på Østfronten. Sovjetunionen fremholdt at disse konvensjonene var en kodifisering av allment aksepterte regler for krigføring. Sovjetunionen protesterte i løpet av krigen mot tyske brudd på folkeretten når det gjaldt behandling av krigsfanger og sivilbefolkning. Tyske myndigheter lot sovjetiske krigsfanger sulte i hjel fra sommeren 1941. Massedrap, særlig på jøder, begynte i de erobrede områdene samtidig med invasjonen av Sovjetunionen. Den første fasen av Holocaust, også omtalt som «geværkulenes holocaust» (engelsk: Holocaust by bullets, tysk: Holocaust durch Erschießung), foregikk i de erobrede områdene bak østfronten. Massakrer i de erobrede områdene fra Østersjøen i nord til Svartehavet i sør skjedde i hovedsak i regi av SS' Einsatzgruppen der drapskommandoene var bemannet av vanlige tyske politifolk, lokalt politi og lokal milits, til dels også av vanlige Wehrmacht-soldater og rumenske styrker. Nazistisk ideologi klassifiserte spesielt jøder, og til dels slaviske folkeslag og sigøynere, som underlegne raser i forhold til tyskere. Kampene på østfronten varierte mellom en rekke store slag, lange framrykkinger, men også stillstand i lange perioder. Logistikkutfordringene var enorme og innebar at kampen var både mot fienden og mot vær- og terrengforhold, hvor kulde, varme, tørke og gjørme slet på utstyr og mannskaper, samtidig som de to partene kjempet om initiativet. Resultatet av kampene på østfronten under andre verdenskrig var avgjørende for den totale ødeleggelsen av det nasjonalsosialistiske Tyskland og etableringen av Sovjetunionen som en militær stormakt. Bakgrunn

Fordrivelsen av tyskere etter annen verdenskrig

miniatyr|alt=Fotografi av flyktninger ved jernbanevogner|Sudettyskere ble fordrevet etter avslutningen av andre verdenskrig. miniatyr|alt=Kartskisse over etniske tyskere og tysktalende i Sentral-Europa før 1945|Etniske tyskere og tysktalende i Sentral-Europa før 1945, med landegrenser fra 1. januar 1936. miniatyr|alt=Kartskisse over dagens tysktalende områder til sammenligning|Dagens tysktalende områder i Sentral-Europa til sammenligning miniatyr|alt=Fotografi av tyske flyktninger på vei fra øst mot vest|Tyske flyktninger på vei fra øst mot vest, ukjent sted. Fordrivelsen av tyskere etter annen verdenskrig fant sted i sluttfasen av, og etter, andre verdenskrig. Millioner av tyske borgere eller etniske tyskere utenfor dagens tyske og østerrikske grenser ble fordrevet eller tvunget til å flytte til Tyskland og Østerrike. Tyskere ble fordrevet fra de tidligere østre territoriene til Tyskland. Disse områdene ble avstått til Polen og Sovjetunionen etter krigen. Fordrivelsene skjedde også fra områder som var annektert og okkupert av Nazi-Tyskland. Det gjaldt daværende Polen, Tsjekkoslovakia, Ungarn, Romania, Nord-Jugoslavia og andre stater i Sentral- og Øst-Europa. Innen 1950 hadde omtrent 12 millioner tyskere flyktet eller blitt fordrevet fra Øst- og Sentral-Europa til etterkrigs-Tyskland og -Østerrike. Tallene varierer mellom 12 millioner og 14 millioner, inkludert migranter til Tyskland etter 1950 og deres barn. Dariusz Stola oppgir at det i 1950 bodde 11,73 millioner flyktninger og fordrevne i Øst- og Vest-Tyskland. Dette er det største kjente enkelttilfelle av etnisk rensing eller tvungen migrasjon i historien. Den største andelen (ca. syv millioner) kom fra områder avstått til Polen og Sovjetunionen, og fra Tsjekkoslovakia (ca. tre millioner). De fordrevne øst for Oder-Neisse-linjen var i hovedsak tyske statsborgere, mens de fordrevne fra Tsjekkoslovakia i utgangspunktet var tsjekkoslovakiske borgere. Under den kalde krigen anså Vest-Tyskland de rundt én million bosetterne som ble sendt til naziokkuperte områder som flyktninger. I perioden 1944–1948 ble rundt 31 millioner mennesker, inkludert etniske tyskere, permanent eller midlertidig flyttet fra Sentral- og Øst-Europa.Magocsi, Paul Robert. Historical Atlas of East Central Europe, University of Washington Press (1993), s. 164-68; ISBN 0295972483. Etter 1950 utvandret noen til Australia, USA, samt andre land. Det langsiktige målet til Nazi-Tyskland var å germanisere eller utrydde Polens, Tsjekkoslovakias og deler av Sovjets innfødte befolkning. det tredje rikets plan ved navn Generalplan Ost tok for seg den planlagte utryddelsen av mellom 45 og 70 millioner ikke-germaniserbare mennesker i Sentral- og Øst-Europa, men krigen var tapt før disse planene ble iverksatt. Fordrivelsene var en del av en geopolitisk og etnisk omstilling av Etterkrigs-Europa.

Krigserklæringer under den andre verdenskrig

miniatyr|257x257pk|Animert kart over Europa i krig under andre verdenskrig Dette er en tidslinje over formelle krigserklæringer under den andre verdenskrig. En erklæring av krig er den formelle handlingen hvor ett land går til krig mot en annet. Erklæringen er vanligvis en handling av å levere en performativ ytring (må ikke forveksles med en vanlig tale) eller presentasjon av et signert dokument av en autorisert part av en nasjonal regjering for å skape en tilstand av krig mellom to eller flere suverene stater. Den offisielle internasjonale protokollen til å erklære krig, ble definert i Haag fredskonferansen i 1907 (eller Haag II). For de diplomatiske manøvreringen bak disse hendelsene, noe som førte til fiendtligheter mellom stater under andre verdenskrig, se artikkel med tittelen diplomatisk historie fra andre verdenskrig. Liste over krigserklæringer Nedenfor er en tabell som viser utbrudd av kriger mellom stater som skjedde under andre verdenskrig. Angitt er de datoer (under det umiddelbare forløpet til, eller i løpet av, andre verdenskrig), som en de facto krigstilstand eksisterte mellom stater. Tabellen viser både «Initiativtakerstat(er)» og den stat som aggresjon var rettet mot, eller «angrepet stat(er)». Hendelser som vises, inkluderer de der det var enkelt å bryte diplomatiske av forhold som ikke innebærer noen fysiske angrep, så vel som de som involverer åpne erklæringer eller handlinger av aggresjon. Krigsutbrudd mellom stater under andre verdenskrig Tegnforklaringer: Om «Type krigserklæringer»:A = Angrep, uten forutgående, formell erklæring av krig;U = Tilstand av krig fremkommet gjennom bruk av ultimatum;F = Formell erklæring av krig utført.

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

You are not logged in –

Order this image

You have unsaved changes.

Are you sure you want to leave this page?

Share to