Portrett av mann.

Created with Sketch.

Krøniken om kongene av Mann og Øyene

Faksmile av første side av Krøniken om kongene av Mann og Øyene.Oliver, John Robert, red. (1860): «Facsimile of the first page of the Chronicles», Monumenta De Insula Manniae, I, Douglas: The Manx Society Krøniken om kongene av Mann og ØyeneDet er tradisjonelt å referere til Man som «Mann» i tradisjonelle sammenhenger, skjønt det er sjelden en konsekvent bruk. (latin Chronica Regum Manniæ et InsularumNavnet er egentlig tatt fra dens innledende linjer som er som følgende Incipiunt cronica regum mannie & insularum & episcoporum & quorundam regum anglie, scotie, norwegie: «Her begynner Krønikiene om kongene av Man og Øyene og av biskopene, og av noen av kongene i England, Skottland (og) Norge». Verket selv hadde ingen egen tittel, og den første kjente tittelen ble gitt av William Camden i hans Britannia, utgitt i 1586, Chronicon Regum Manniae, «Krønike om kongene av Man»), på engelsk også tidvis omtalt som Manx Chronicle, er et latinsk manuskript fra middelalderen som beskriver Mans tidligste historie, også relatert til kirkelige emner og forholdet til Norge og England. Manuskriptet er den tidligste og viktigste historiske dokumentasjon fra Man. Om innholdet Krøniken nevner ikke hendelsene på Man før datoen av slaget ved Stamford bro i 1066 da vi brått blir introdusert til Godred Crovan, en flyktning fra nordmennenes minneverdige nederlag ved det nevnte slag. Denne blir godt mottatt av en annen Godred Sigtryggsson, da konge av Man, og i løpet av noen få år blir han selv konge av Man. Skjebnen til kongedømmet under slekten til Godred Cronan danner hovedemnet til den påfølgende fortellingen. Annalene til øyas historie avsluttes i 1316 da den mannlige slektslinja til Godred har forsvunnet og retten eller makten til å holde på overherredømmet over Man var blitt et spørsmål om strid mellom England og Skottland, som sistnevnte i tillegg landets egen fordringer, hadde i 1266 skaffet seg rettighetene fra Norge som i de foregående 400 år hadde hatt overherredømme over de vestlige øyene av hva som i dag er Skottland, på den tid kalt Sørøyene (Suderøyene eller Sodor) i motsetning til de nordlige øyene, Shetland og Orknøyene. Den geistlige historie, gitt kun delvis i annalene, delvis i en egen kort redegjørelse av de etterfølende biskopene, er fortsatt gjennom ytterligere et halvt århundre, og konkluderer med innsettelsen av biskop John Duncan den 25. januar 1376, den siste fra Man som ble biskop.«John Donkan or Duncan (1374–1392)», kapittel 1, Manx Worthies, av A. W. Moore, 1901Dette avsnittet bygger på Munchs forord til Oslo-utgaven fra 1860, gjengitt digitalt fra Manx Soc Vol 22, Chronicle of Man. Riss av innholdet 1016-1030: Kong Knut den mektige ekter Emma, fødeselen av deres sønn Hardeknut, og Knuts reiser til Danmark og Norge.

HMCS «Bras d'Or» (FHE 400)

HMCS «Bras d'Or» (FHE 400) var et canadisk krigsskip konstruert med hydrofoiler for å teste nytteverdien av et sjøgående hydrofoilskip til anti-ubåtkrigføring. Skipet var kalt opp etter Lake Bras d'Or på Nova Scotia, som var stedet hvor Alexander Graham Bell eksperimenterte med hydrofoildrevne båter tidlig på 1900-tallet. Konstruksjon «Bras d'Or» ble konstruert av aluminium for å lette vekten så mye som mulig. Det ble bygget opp-ned (i likhet med mange katamaraner og triamaraner), og skroget ble snudd den 22. januar 1966, og skipet ble så bygget ferdig. Selve hydrofoilene ble konstruert i stål. «Bras d'Or» ble bygget ved Marine Industries Limited, og hovedleverandøren var de Havilland Canada. Hydrofoiler «Bras d'Or» hadde to hydrofoiler, slik det er vanlig; en stor, bærende akterut, og en mindre hydrofoil, hvis oppgave kun var å løfte forskipet, forut. Hydrofoilene ble konstruert i stål, dekket av neopren for å hindre korrosjon. Det viste seg at denne måten å hindre rust og slitasje på ikke virket, og det dannet seg sprekker i hydrofoilene etter en tids bruk. Maskineri «Bras d'Or» hadde to framdriftsmaskinerier: ett for hydrofoilflukt, og ett for vanlig skrogseilas. Totalt var der fire maskiner: to United Aircraft of Canada FT4A-2 gassturbiner på til sammen 25 000 hestekrefter ved 21 500 rpm som drev to General Electric trebladete superkavitasjonspropeller. Det skrogmonterte maskineriet bestod av to Davey Paxman Ventura 16YJCM sekstensylindrede dieselmotorer, som drev to variable pitchpropeller (vridbare propellblad).

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Order this image

You have unsaved changes.

Are you sure you want to leave this page?

Share to