DigitaltMuseum

Født på Stend i Fana (nå Bergen) 16. august 1845, sønn av brukseier Wollert Konow (1809-1881) og Marie Louise Oehlenschläger (1818-1910).
Gift 10. mai 1875 med Fredrikke Wilhelmine (”Frigga”) Kooter (1854-1935), datter av bankbokholder Jacob Blaauw Kooter (1818-1887) og Marie Frederikke Balchen (1817-1883).
Fetter av godseier og statsråd Wollert Konow (H.).
Død på Stend i Fana 15. mars 1924. Gravlagt på Fana kirkegård.
Wollert Konow (Søndre Bergenhus) var brukseier og politiker.

About the object

  • about
  • NameKonow , Wollert (1845 - 1924)
  • lifespan1845 - 1924
  • GenderMann
  • NationalityNorge (Land)
  • NameKonow , Wollert
  • Last nameKonow (Søndre Bergenhus)
  • First nameWollert
  • General subject termPolitiker, Statsminister (1910-1912), Person
  • Type Person

History

    • Statsminister 1910 - 1912.
      Statsminister 2. februar 1910-20. februar 1912. Også sjef for Revisjonsdepartementet, og for Landbruksdepartementet til 1. mars 1910.

    • Fødsel: 1845

    • Fana (Bydel)

    • Død: 1924

    • Fana (Bydel)

4 objects

Arendalsbanen (Trafikkstrekninger)

Banen fra Arendal til Treungen (Tveitsund) hadde på Rise tilknytning til Grimstad-Frolandbanen, som var privatbane frem til 1912. Utover det var banen en isolert banestrekning frem til Sørlandsbanens åpning til Nelaug i 1935. Arendal ble da endestasjon for Sørlandsbanens tog frem til Sørlandsbanen tre år senere ble åpnet videre frem til Kristiansand. Etter nedleggelsen av Treungenbanens øvre del i 1967 ble navnene Nelaug­banen, Arendalsbanen og Arendalslinjen brukt om banens gjenværende del. Fra 6. januar 2008 er Arendalsbanen det korrekte. Den gjenværende strekningen ovenfor Nelaug har betegnelsen Sidesporet Nelaug–Simonstad. Det er ikke lenger noe godstrafikk på denne strekningen, men det kjøres museumstog med motorvogn i sommermånedene.

Solørbanen (Trafikkstrekninger)

Solørbanen mellom Kongsvinger og Elverum ble åpnet i to etapper, til Flisa i 1893 og videre til Elverum i 1910. Banen har i Kongsvinger forbindelse med Kongsvingerbanen og i Elverum med Rørosbanen. Persontrafikk på banen ble innstilt i 1994. Den har i dag godstrafikk.

Treungenbanen, Nelaug-Treungen (Trafikkstrekninger)

Treungenbanen ble tatt i bruk midlertidig fra Arendal til Froland i 1908. I desember 1910 begynte trafikken til Åmli og første etappe av banen var ferdig. Tre år senere ble banen tatt i bruk helt frem til endestasjonen Tveitsund. Frem til 1913 ble navnet Arendal–Aamlibanen brukt. Etter at banen var ferdig til Tveitsund ble navnet Tveitsundbanen brukt. Endestasjonen endret navn i 1926 og Treungenbanen ble da det vanlige. Dette var en isolert bane frem til Sørlandsbanens åpning til Nelaug i 1935. Samtidig ble strekningen Arendal–Nelaug lagt om til normalspor, og i en treårsperiode frem til Sørlandsbanen var ferdig videre til Kristiansand, ble Arendal endestasjon for Sørlands­banens tog. Forbindelsen Oslo V–Arendal ble høytidelig åpnet 9. november 1935. Strekningen ovenfor Nelaug var smalsporet frem til 1946 og ble nedlagt fra 1. oktober 1967. Strekningen fra Nelaug til Simonstad (7 km) ble gjenopprettet som et sidespor i 1971 og var i bruk for tømmer- og flistransport frem til 2006. Den gjenværende strekningen ovenfor Nelaug har betegnelsen Sidesporet Nelaug–Simonstad. Sporet er trafikkert av veterantog.

Thamshavnbanen (Trafikkstrekninger)

Privatbane anlagt av Chr. Salvesen & Chr. Thams’s Communications Aktieselskab. Åpnet i to etapper: Thamshavn-Svorkmo i 1909 og Svorkmo-Løkken i 1910. Baneselskapet var et datterselskap av Orkla Grube-Aktiebolag. Banen ble bygd for å transportere kis fra gruvene på Løkken til Thamshavn ved Orkdalsfjorden. Under 2. verdenskrig var kisen fra Løkken viktig for tyskerne, som overførte en del lokomotiver fra kontinentet. Sabotasjeaksjoner gjorde at flere av lokomotivene og motorvognene ble ødelagt, og da trekkraft for meterspor var vanskelig å oppdrive, besluttet tyskerne å bygge om banen til normalspor. Dette sporet, i form av tre-skinnespor, var ferdig like før freden, men ble aldri tatt i bruk. Person- og godstrafikken ble som en prøveordning innstilt fra 01.05.1963. Fra denne dato ble banen en bruksbane for Orkla Grube-Aktiebolag. Trafikken på banen ble innstilt fra 30.05.1974. Deler av strekningen Thamshavn–Orkanger ble revet i 1993. Kontaktledningen ble demontert mellom Thamshavn og Fannrem, men er senere reetablert mellom Bårdshaug og Fannrem. Det øvrige av banen er bevart. Det ble kjørt museumstog mellom Løkken og Svorkmo fra 10.07.1983. Fra 2002 går museumstogene mellom Løkken og Bårdshaug.

References

Metadata

  • Part of datasetStatsminstre (Riksarkivet)
  • ProviderKulturNav
  • Date publishedJanuary 19, 2015
  • Date updatedMay 2, 2024
  • UUID851309df-6e16-4c94-a3a8-f5a74d1ced99

Share to