• Et par bogtrær i bjørk. Hull gjennom treet for nakke-, brystreim og drått. To intakte dråttreimer av sammensydd lær. Reimender på dråttene har boltet jernbeslag med oreringer. Bogtrærne er bundet sammen med skinnreim og kjetting.
DEKOR. Flatskurd med voluttranke med skjeve/ovale former i bruskbarokkstil. Flatskurdtradisjonen holdt seg i Gudbrandsdalen langt inn på 1700-tallet. Den rødlige dekorfargen kan være fremstilt av saft fra orr blandet med væske (spytt f.eks.) som ofte ble brukt til å smøre ut over ubehandlede flatskurdmønstre. Treet fikk da en rødlig, terrakottaliknende fargetone.
BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken.
Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • Et par bogtrær i bjørk. Hull gjennom treet for nakke-, brystreim og drått. To intakte dråttreimer av sammensydd lær. Reimender på dråttene har boltet jernbeslag med oreringer. Bogtrærne er bundet sammen med skinnreim og kjetting.
DEKOR. Flatskurd med voluttranke med skjeve/ovale former i bruskbarokkstil. Flatskurdtradisjonen holdt seg i Gudbrandsdalen langt inn på 1700-tallet. Den rødlige dekorfargen kan være fremstilt av saft fra orr blandet med væske (spytt f.eks.) som ofte ble brukt til å smøre ut over ubehandlede flatskurdmønstre. Treet fikk da en rødlig, terrakottaliknende fargetone.
BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken.
Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • Et par bogtrær i bjørk. Hull gjennom treet for nakke-, brystreim og drått. To intakte dråttreimer av sammensydd lær. Reimender på dråttene har boltet jernbeslag med oreringer. Bogtrærne er bundet sammen med skinnreim og kjetting.
DEKOR. Flatskurd med voluttranke med skjeve/ovale former i bruskbarokkstil. Flatskurdtradisjonen holdt seg i Gudbrandsdalen langt inn på 1700-tallet. Den rødlige dekorfargen kan være fremstilt av saft fra orr blandet med væske (spytt f.eks.) som ofte ble brukt til å smøre ut over ubehandlede flatskurdmønstre. Treet fikk da en rødlig, terrakottaliknende fargetone.
BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken.
Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • Et par bogtrær i bjørk. Hull gjennom treet for nakke-, brystreim og drått. To intakte dråttreimer av sammensydd lær. Reimender på dråttene har boltet jernbeslag med oreringer. Bogtrærne er bundet sammen med skinnreim og kjetting.
DEKOR. Flatskurd med voluttranke med skjeve/ovale former i bruskbarokkstil. Flatskurdtradisjonen holdt seg i Gudbrandsdalen langt inn på 1700-tallet. Den rødlige dekorfargen kan være fremstilt av saft fra orr blandet med væske (spytt f.eks.) som ofte ble brukt til å smøre ut over ubehandlede flatskurdmønstre. Treet fikk da en rødlig, terrakottaliknende fargetone.
BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken.
Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea

Bogtre

Created with Sketch. Add a comment or suggest edits
Created with Sketch. Add a comment or suggest edits

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Select the images you want to order

Share to