Magna Monsen, født Vevle, startet Magna Monsen A/S, norsk motehus med egen vevstue og skredderverksted i 1938. Hun var spesielt opptatt av å ta i bruk norsk ull. Inspirert av Vinter-OL i 1936 i Garmisch- Partenkirchen designet hun skiklær i ullklede med rosesøm som i bunadene. Klærne vakte stor oppmerksomhet og fikk god omtale i pressen og ukeblader som Vi selv og våre hjem. Hun designet også tweedkåper. Klærnes merkenavn var RUNE som stod for Ring Um Noregs Emne. Også sønnen hennes som omkring 1950 gikk inn i flere av bedriftene hennes, het Rune (Monsen).
Magna Monsen var en foregangskvinne i bruken av norsk ull i norsk mote. Hun samarbeidet også med nødsarbeidsprosjekter som ble satt i gang på 1930-tallet, som Røros-Tweed og Tele-Tweed. Hun drev flere firmaer. Hovedkontoret var fra 1938 til midten av 1950-tallet i Kongensgate 31, da hun måtte avvikle deler av virksomheten på grunn av dårlig økonomi. Hun drev også Rune-Centralen, Rune Rayon, Vevlestova på Osterhaug, veveri på Grønland i Oslo, Motehuset Vigdis og på 1960-tallet firmaet Ny-Tex med laminering av tekstiler.
Monsen startet med ski- og moteklær av norsk ull. Under andre verdenskrig jobbet hun med pels og utnyttelse av reveull til veving. Hun var medlem av en departementskomité som skulle tilrettelegge propaganda for norsk ull sammen med statskonsulent Jon Sæland, arkitekt Eikrann og landsleder for NS bondelag Steinar Klevar. I årene 1938-1940 stilte hun ut klær på tyske messer. Etter krigen gikk hun over til å produsere stoffer av viskose med garn fra Kunstsilkefabrikken på Notodden. Hun designet også pledd og møbelstoffer, blant annet for Kløverhuset i Bergen.
