• Området ved Farriselva i Larvik var tidlig gjenstand for en industriutvikling. Utgangspunktet for etablering var utnyttelse av vannressurser, men også de store skogeiendommmene. Fritzøe Jernverk - bestod av følgende enheter:

Hovedverket på Langestrand: Masovn, hammere, valseverk og kjettingfabrikk (1642-1868). Halleverket: Masovn og hammer (1662-1810).
Hagenes hammerverk: Hammere (1688-1837).
Moholt jernverk: Hammer og masovn (1731-1867).
Barkevigs masovn (1740-1845). Etter 1845 bl.a. støperi.
Frolands verk ved Arendal: Masovn (1845-1867).
Malmgruver ved Arendal og på Langøy ved Kragerø. I 1865 (3 år før nedleggelsen), var det drift ved Hammerdalen, Barkevik (Helgeroa) og Moholt (Siljan). Det meste av produksjonen var stangjern (halvfabrikata), resten støpejern: kuler, granater, kanoner, ovner, gryter, panner og gravplater.

Jernverket var Norges desidert største jernverk helt siden slutten av 1600-tallet.
    (Navngivelse-Del på samme vilkår (CC BY-SA))

Fritzøe verk (Selskap)

Området ved Farriselva i Larvik var tidlig gjenstand for en industriutvikling. Utgangspunktet for etablering var utnyttelse av vannressurser, men også de store skogeiendommmene. Fritzøe Jernverk - bestod av følgende enheter:

Hovedverket på Langestrand: Masovn, hammere, valseverk og kjettingfabrikk (1642-1868). Halleverket: Masovn og hammer (1662-1810).
Hagenes hammerverk: Hammere (1688-1837).
Moholt jernverk: Hammer og masovn (1731-1867).
Barkevigs masovn (1740-1845). Etter 1845 bl.a. støperi.
Frolands verk ved Arendal: Masovn (1845-1867).
Malmgruver ved Arendal og på Langøy ved Kragerø. I 1865 (3 år før nedleggelsen), var det drift ved Hammerdalen, Barkevik (Helgeroa) og Moholt (Siljan). Det meste av produksjonen var stangjern (halvfabrikata), resten støpejern: kuler, granater, kanoner, ovner, gryter, panner og gravplater.

Jernverket var Norges desidert største jernverk helt siden slutten av 1600-tallet.

Share to