Created with Sketch.

Anders Lange

Anders Sigurd Lange (født 5. september 1904 i Aker i Akershus, død 18. oktober 1974 i Bærum, Akershus) var en norsk politiker, journalist, redaktør og småbruker, som grunnla Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep (ALP), forløperen til Fremskrittspartiet. Han representerte dette partiet som stortingsrepresentant i sitt siste leveår. Politisk stod Anders Lange i hele sitt voksenliv langt til høyre, men hans politiske virke kan likevel deles i to distinkte perioder. I førkrigstiden var Lange kjent som sekretær i den borgerlige samlingsorganisasjonen Fedrelandslaget fra 1930 til 1938, frem til Vidkun Quisling og hans NS-folk kuppet laget. I etterkrigstiden orienterte han seg i retning av økonomisk liberalisme, den kalde krigens antikommunisme, og en idiosynkratisk individualisme og autoritetskritikk, og ble kjent for sin ukonvensjonelle personlighet, retoriske stil og sine tidvis sære eller ytterliggående oppfatninger. I 1950- og 1960-årene markerte han seg som en av Norges mest kjente politiske agitatorer. Han utgav i flere år avisen Hundeavisen, som opprinnelig var en avis om hundehold, men som fra 1950-årene primært ble en plattform for hans politiske meninger, ofte formidlet i en grov, humoristisk personlig stil. Han reiste land og strand rundt på folkemøter og agiterte for mer personlig frihet, lavere skatter og avgifter og mindre byråkrati, og gav også mange ganger uttrykk for rasistiske meninger og støtte til Sør-Afrikas apartheidregime. I næringslivsliberale kretser var han en yndet foredragsholder, og hans virksomhet ble støttet av Libertas. Han var ivrig friluftsmann og var tidlig opptatt av miljøvern. I 1960-årene ble han en populær foredragsholder for konservative gymnasiaster og samlet politisk likesinnede ungdommer rundt seg, som fikk tilnavnet hundeguttene. Hundeguttene har blitt beskrevet som «høyresidens svar på 1960-årenes ungdomsopprør» og var tiltrukket både av Langes antikommunistiske ideologi og hans individualisme og ukonvensjonelle, festlige personlighet. Mange av hundeguttene tilhørte høyrefløyen i Unge Høyre og flere var også med i Komiteen for Sydøst-Asia («ky-guttene»), og de markerte seg blant annet med demonstrasjoner til støtte for USA i Vietnamkrigen, gjerne som motdemonstranter til venstresidens demonstrasjoner. Lange var kritisk til etablerte partier og til formelle partiorganisasjoner. I begynnelsen av 1970-årene gjorde et endret politisk klima det mulig for Lange å etablere protestpartiet Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep (ALP). Stiftelsen fant sted på Saga Kino 8. april 1973, organisert av Lange og et par av hundeguttene. I Stortingsvalget 1973 fikk partiet 5,0 % av stemmene og 4 stortingsmandater, og Anders Lange ble valgt inn på Stortinget som den tiende representanten fra Oslo for perioden 1973–1977. Han var medlem av administrasjonskomiteen i ALP og formann i ALPs gruppestyre frem til sin død året etterpå. Det ene året han satt på Stortinget har blitt beskrevet som et år med absurd teater, der Lange hverken kunne eller ville lære de parlamentariske spillereglene, og der Høyre distanserte seg sterkt fra ham og hans protestparti. Samtidig fikk Lange et godt forhold til sentrale personer i SVs stortingsgruppe som Hanna Kvanmo og Berit Ås, som var de eneste som viste omsorg for ham blant stortingskollegene. I 1977, etter hans død, skiftet Anders Langes Parti navn til Fremskrittspartiet.

Nissen (slekt fra Sønderjylland)

Våpen for den danske slektsgrenen von Nissen (senere von Nissen-Benzon), tildelt ved adlingen 1710, tegning i Danmarks Adels Aarbog. Hjerteskjoldet har hjortehodet fra slektsvåpenet. Anna Nissen (1595–1654), mor til Lorentz Nicolaus Nissen. Maleri på minnetavle for hennes far, herredsfogd Nis Hansen til Hajstrupgård. Anna førte i sitt våpen en i sølv halv, springende hjort med en gullslange i munnen, på hjelmen en oppstigende rød hjort med gullslange i munnen. Våpenet finnes i Bylderup kirke. Nissen (utdødde grener von Nissen og von Nissen-Benzon) er en slekt fra Danmark, med grener og etterkommere i bl.a. Norge, Tyskland, Storbritannia, USA og St. Croix. I Danmark var slektsmedlemmer godseiere og embetsmenn fra 1400-tallet. Lenge hadde slekten tilknytning til Sønderjylland, men etterhvert bodde medlemmer også andre steder i Danmark. Slektsmedlemmer har eid godsene Oldemorstoft, Lerbæk, Rugballegård, den adelige setegården Brandbjerg og stamhuset Skærsø. Nissen er et patronym avledet av det sønderjyske fornavnet Nis, og viser til Nis Asmussen (1565–1625), Oldemorstoft, som etterkommerne tok i bruk som fast slektsnavn. På 1600-tallet var kong Christian IV gjest på ættegården Oldemorstoft en rekke ganger. Nicolaus Nissen (1627–1684) var krigskommissær i Jylland, landsdommer i Nørrejylland og eier av godsene Lerbæk, Rugballegaard og Vestre Oldemorstoft. Han var far til etatsråd og krigskommissær i Hertugdømmene Herman Lorentz von Nissen (1663–1717) og til krigskommissær i Jylland Nicolai Nissen (1664–1717). Herman Lorentz von Nissen og hans etterkommere ble adlet av kongen i 1710, og til den adelige grenen hører sønnen Christian Ulrich von Nissen-Benzon til Skærsø (1691–1756), som var guvernør i Trankebar og senere stiftamtmann i Trondhjem og Aarhus, amtmann i København, og høyesterettsdommer, og hans bror, generalmajor Christian Siegfried von Nissen-Benzon til Skærsø (1690–1763). Den adelige grenen er utdød i mannslinjen, men har etterkommere gjennom kvinneledd, bl.a. den danske adelsslekten von Fischer‑Benzon, som arvet stamhuset Skærsø fra slekten Nissen. De nålevende slektsgrenene i mannslinjen er etterkommere etter Herman Lorentz' bror, krigskommissær Nicolai Nissen (1664–1717) og Elisabeth Sophie Høeg (Banner) (1669–1739), datter av Gregers Ulfstand Høeg til Vang Hovedgård og Birgitte Kaas («mur-Kaas»). To av deres sønner var bosatt på St. Croix i Dansk Vestindia, der Gregers Høeg Nissen var guvernør og har flere etterkommere. Nicolai Nissen og Elisabeth Sophie Høeg har også flere etterkommere i bl.a. Danmark og Norge. Til slekten hører bl.a. heraldikeren Harald Nissen, og en rekke etterkommere gjennom kvinneledd er oppkalt etter slekten, bl.a. kirurgen Nikolai Nissen Paus.

Ragnhild, fru Lorentzen

Ragnhild Alexandra Lorentzen, prinsesse av Norge (født 9. juni 1930 på Det kongelige slott i Oslo, død 16. september 2012 i Rio de Janeiro i Brasil), kjent som prinsesse Ragnhild, fru Lorentzen, var kong Olav V og kronprinsesse Märthas eldste datter, og søster av kong Harald V og prinsesse Astrid. Hun ble i 1953 gift med Erling Lorentzen av slekten Lorentzen, og kort tid etter bryllupet bosatte de seg i Brasil. Hun var mor til Haakon Lorentzen, Ingeborg Lorentzen og Ragnhild Lorentzen. Hun var født prinsesse av Norge, med tiltaleformen Hennes Kongelige Høyhet, og tilhørte huset Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg. Som følge av ekteskapet mistet hun tiltaleformen Kongelig Høyhet, men beholdt prinsessetittelen. Biografi Tidlige år left|Prinsesse Ragnhild og resten av kongefamilien på slottsbalkongen 17. mai 1946 Prinsesse Ragnhild ble født den 9. juli 1930 på Det kongelige slott i Oslo som daværende kronprins Olav og kronprinsesse Märthas første barn. Nærmere sju år senere fikk foreldrene sin første sønn, og dermed også en arving til tronen. Frem til 1990 var tronfølgen basert på de saliske lover, hvormed kvinner var uten arverett, og prinsesse Ragnhild kunne dermed ikke bli Norges dronning. Hun hadde imidlertid arverett til den britiske trone, ettersom hun stammet fra kurfyrstinne Sophia av Hannover. Prinsessen nærmet seg ti års alder ved Tysklands invasjon av Norge i 1940. Sammen med sin mor og søskner ble prinsessen brakt i sikkerhet til Sverige og senere til USA. Under krigen befant prinsessen seg i Washington. Etter sin hjemkomst i 1945 var hun i tre år elev på Nissens Pikeskole. Hun tok realskoleeksamen i 1948, og gikk deretter på pensjonatskole i Sveits og ved Märthaskolen i Oslo; en skolegang med vekt på huslige aktiviteter.