Åsta

Åsta øst Det tidligere stasjonsområdet på Åsta Minnesmerke over Åstaulykken Åsta er en bygd i Åmot kommune i Innlandet. Åsta ligger ca. 7 km sør for Rena i Østerdalen og er sentrert om elven Åstas utløp i Glomma vestfra. Bebyggelsen ligger på begge sider av Glomma, med størst konsentrasjon langs Vidar Sandbecks veg på sørsiden av Åstaelven. De to sidene av Glomma bindes sammen av Glomstadfoss bru. Dette er imidlertid en smal hengebro med en vektbegrening på halvannet tonn.Statens vegvesen: Vegliste, bruksklasse − tillatt last og vogntoglengde Riksvei 3 krysser Åsta på Åsta bru. Den første broen kom i 1903, mens dagens bro er fra 2014.Innovasjon Norge om Åsta bru . Den tidligere broen går parallelt med riksvei 3 og brukes til lokaltrafikk. Det var kamper ved Åsta i aprildagene 1940. I tidligere tider var det tømmerfløting i Åsta, men fløtingen i Glommas sideelver ble praktisk talt avviklet tidlig på 1970-tallet. Åsta var 4. januar 2000 åsted for Åstaulykken, som krevde 19 menneskeliv. Den tidligere stasjonen ligger nord for Åsta-elven og øst for riksvei 3. Det står et minnesmerke over ulykken ved en rasteplass ved avkjørselen til stasjonen, og like ved siden av dette er et krigsminnesmerke.

Åsta (navn)

Åsta er et norsk kvinnenavn med norrøn opprinnelse. Det kan bety «gud» eller «kjærlighet». Navnet er nokså sjeldent i Norge, og er svært lite utbredt i andre land. Formen Ásta er vanlig i Island. Åsta har norsk navnedag 28. mars. De samiske formene Ásta og Ástá har samisk navnedag 30. juli. Etymologi Åsta er en norsk form av det norrøne navnet Ásta, som ble dannet som en kortform av navn på Ást-, som Ástríðr. Forstavelsen kan enten være áss, «gud», eller ást, «kjærlighet». Utbredelse Det norrøne navnet Ásta er kjent brukt på Island på 1100- eller 1200-tallet. Åsta er kjent brukt i Sverige første gang i 1919.

Åsta Holth

Åsta Holth Vestlien (født 13. februar 1904 på Svullrya i Grue i Solør, død 16. mars 1999 i Kongsvinger) var en norsk forfatter, kjent for flere romaner om folket sitt, skogfinner, som innvandret til Finnskogen. Liv og virke Bakgrunn Hun var oppvokst på finnetorpet Sør-Revholt (derav etternavnet), og ble gift med Per Vestlien, bror av forfatteren Martin Vestlien. Av utdannelse tok hun havebruksskole og kunst- og håndverk. Forfatterinne Hun var tidlig aktiv skribent for teater med I Luråsen (Noregs Ungdomslag, 1929), Gurigjenta (1931), Byjåla (Noregs Boklag, 1934) og Vegen fram (Arbeiderteatret, 1935). Hennes debut var fortellingene fra hjemplassen, Gamle bygdevegen: Finnskogfortellinger (novellesamling, Rosén forlag, 1944), etterfulgt av diktsamlingen Porkkala-fela (Aschehoug, 1946). Deretter utkom trilogien om farsslekta (Gyldendal), Paal Hendrikson Tyyskiäinen og hans kone Kerttei;