Created with Sketch.

Henrik Lindemann

Henrik Lindemann (født 17. mars 1918 i Oslo, død 25. mai 2003 på Nesodden) var en norsk kontrabassist og filharmoniker, medvirkende på flere plateinnspillinger. Faren Max Lindemann var en jødisk-tysk musiker fra Berlin mens moren Helga Aarseth var en norsk sangerinne. Henrik Lindemann ble ansatt i Oslo Filharmoniske Orkester som 16-åring i 1934 og er den yngste musiker som noensinne har vunnet prøvespill i Oslo-Filharmonien som han var knyttet til i 42 år avbrutt av årene 1944 – 1951. Utdannelse Lindemann studerte cello med filharmonikeren Karl Andersen og kontrabass med filharmonikeren Carl Eckhardt samt klaver med Reimar Riefling og Ivar Johnsen i Oslo. i 1937 mottok han et stipendium på 1000 kroner fra Johan Selmer og Marie Selmers legat. Han studerte deretter ved Bayerisches Staatskonservatorium der Musik i Würzburg med professor Karl Witter som lærer i hovedinstrumentet kontrabass. Witter kom fra Staatskapelle Dresden hvor han spilte 1926-1930 før han ble professor i Würzburg og utdannet en rekke fremragende bassister som fikk solostillinger i tyske orkestre. Etter studiene i Würzburg vendte Lindemann hjem til Oslo og debuterte som solist på kontrabass med Oslo Filharmoniske Orkester i Freiasalen i 1938. Debuten vakte oppsikt i sin samtid og er omtalt i Hampus Huldt-Nystrøms bok Fra munkekor til symfoniorkester som forelå til Filharmonisk Selskaps 50-årsjubileum i 1969. Lindemann er også skildret som musiker og personlighet av Kåre Siem i dennes erindringsbok Klokkene ringer for meg (1979). Profesjonell karrière Fast ansettelse som kontrabassist i Oslo-Filharmonien 1934 – 1983 med avbrudd 1944 – 1951 da han virket som restaurantmusiker på Grand Hotel, i kvintetten Sy-We-La og som cellist. Cellist i Nationalteatrets orkester 1945 – 1951