Hans Knudsens plass

Hans Knudsens plass (dansk: Hans Knudsens Plads) er en plass på Ydre Østerbro. Ingen andre plasser i Danmark heter Hans Knudsens plass. Den omkranses av gatene Borgervænget, Lyngbyvej og Vognmandsmarken. Den støter opp til et lyskryss hvor gatene Rovsingsgade, Lyngbyvej, Borgervænget og Helsingørmotorvejen møtes. Ryparken stasjon ligger 150 meter til nord. Gatens historie Fra 1935 lå Ortopedisk hospital ved Lyngbyvej. Hospitalet ble nedlagt i 1978 og overført til Rigshospitalet. I dag fungerer bygningene som pleiehjem. Plassen ble i 1942 av Københavns kommune navngitt etter Hans Knudsen, som opprettet Samfundet og Hjemmet for Vanføre (Sahva) i en nærliggende bygning. Lyngbyvej ble omlagt i 1931 og i den forbindelse kom det en rundkjøring, som ble nedlagt i 1974. Da ble Lyngbymotorvejen, som Helsingørmotorvejen het inntil 2005, nemlig forbundet med Hans Knudsens plass. Plassen fungerte også som bussholdeplass og endestasjon, både for de Gule Omnibusser (1953–64) og Jyllandsbussen. Derfor var det også en kiosk og frukthandel å finde på Hans Knudsens plass, så passasjerer og andre kunne proviantere til reisen.

Hans Christian Knudsen

Hans Christian Knudsen (født 18. januar 1816 i Bergen, død 4. mai 1863 i Hattfjelldal) var Norges første afrikamisjonær, utforsker av namaspråket og kunstmaler. Familie og utdannelse Hans Christian Knudsen var sønn av Frederik Thomas Knudsen og Annelis Johanne Marie Lie. Etter å ha fullført sin opplæring som kunstmaler og litograf ved kunstskolen i Bergen, bestemte han seg for å bli misjonær på et misjonsmøte han deltok i under en vandretur i Rheinland (Tyskland). Han ble med i Det rhinske misjonsselskap i Elberfeld-Barmen i 1836, og ble etter fullført misjonærutdannelse i 1841 sendt til Sørvest-Afrika for å virke på Bethanien misjonsstasjon og fortsette arbeidet til J.H. Schmelen. I Sør-Afrika Etter et kort opphold hos Schmelen på Komaggas i Namakwaland (dengang kalt Lille-Namakwaland), begynte han sitt arbeid i november 1842 og fikk straks en stor tilstrømning av hedninger, siden hans dyptfølte evangelieforkynnelse gjorde sterkt inntrykk på khoikhoi(nama)-folket som lett lot seg bevege. Uten systematisk undervisning døpte han dem etter noen måneder, og i 1847 hadde menigheten hans 760 medlemmer.

Hans Vilhelm Keilhau

Hans Vilhelm Dopp Mandall Keilhau (født 18. august 1845 i Bergen, død 31. januar 1917) var en norsk artillerioffiser og politiker (V). Han var sønn av oberstløytnant Vilhelm Christian Keilhau og onkel til Wilhelm Keilhau. Hans Vilhelm Keilhau avla høgskoleeksamen i 1870, og ble offiser i 1866. Sekondløytnant i artilleriet fra 1872, premierløytnant fra 1876, kaptein fra 1888, major fra 1892 og generalmajor fra 1900. Kontorsjef hos Arméintendanturen 1885–1888, distriktsintendant i Kristiansand 1892–1896, artilleriintendant 1896–1900 og sjef for intendanturkorpset fra 1900. Keilhaus arbeid gjorde at Hærens forsyningen var i god stand med tanke på en eventuell militær konflikt i forbindelse med unionsoppløsningen i 1905. 300px|Gunnar Knudsens andre regjering i 1913: Fra venstre: 1. Hans V. Keilhau, forsvarsminister 2. Nils Claus Ihlen, utenriksminister 3. Lars Abrahamsen, justisminister 4. Gunnar Knudsen, statsminister