Kari Stefansen

Kari Stefansen (født 1971) er en norsk sosiolog. Hun er forsker I ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved Oslomet – storbyuniversitetet. Utdanning og yrkesliv Stefansen ble cand.polit. i sosiologi ved Universitetet i Oslo med hovedoppgaven Kjærestepar: om kjærlighetsidealer og kjærlighetspraksis i parforholdets ulike faser i 1998 og ph.d. samme sted i 2011 med avhandlingen Foreldreskap i småbarnsfamilien: Klassekultur og sosial reproduksjon. Hun var forsker III ved Høgskolen i Oslo 1998-2004 og ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress 2004–2005. Stefansen jobbet deretter som forskningsassistent ved NOVA 2004-2006 og var stipendiat samme sted 2006-2008. Hun var forsker II ved NOVA fra 2008 til 2017, og fikk i 2017 opprykk til forsker I. Stefansen hadde en bistilling ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress fra 2017 til 2019. Hun har også jobbet i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet som utredningsleder for Ungdommens maktutredning.Ungdommens maktutredning Utvalget, som var ledet av Trond-Viggo Torgersen, leverte sin rapport om ungdom, makt og medvirkning den 13. desember i 2011. Stefansen forsker på familie, foreldreskap, seksuell vold, Statens Barnehus og vold i nære relasjoner. Hun er en av tre ledere for voldsprogrammet ved NOVA.Voldsprogrammet - Forskningsprogram om vold i nære relasjoner Fra 2012 til 2016 var hun ansvarlig redaktør for tidsskriftet Sosiologi i dag sammen med May-Len Skilbrei, og fra 2017 til 2018 var hun en av tre ansvarlige redaktører for Norsk sosiologisk tidsskrift.Nye redaktører for Norsk sosiologisk tidsskrift i Sosiologen

Arnold Nordal

Arnold Nordal (født 19. mai 1909 i Syvde i Vanylven kommune i Møre og Romsdal, død 16. august 2002 i Bærum i Akershus) var en norsk professor i farmakognosi (læren om medisinplanter og naturstoffer) ved Universitetet i Oslo. Nordal tok apotekerutdannelse (cand.pharm.) i 1936, doktograden i 1947 og ble professor i 1948, 39 år gammel. Nordal utviklet tidlig interesse for folkemedisin og legeplanter. I løpet av sitt doktogragsarbeid isolerte Nordal en fram til da ukjent sukkertype, sedoheptulose, som senere bl.a. fikk stor betydning for nobelprisvinneren Melvin Calvins arbeid med planters fotosyntese. Nordal var knyttet til Farmasøytisk institutt ved Universitetet i Oslo i mesteparten av sin karriere. I 1953-1954 var han knyttet til University of California i Berkeley og var i 1950- og 1960-årene FN-ekspert i Burma der han ledet et utviklingsprosjekt knyttet til dyrking av lokale medisinplanter. Nordal var en ettertraktet foredragsholder i mange fora og en meget populær foreleser ved Farmasøytisk institutt Arnold Nordal var medlem i Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1964 og ble utenvnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1979.

Sigurður Nordal

Sigurður Nordal (født 14. september 1886, død 21. september 1974) var en islandsk språk- og litteraturforsker, skribent og poet. Professor i Reykjavík fra 1918 og hovedredaktør for skriftserien Íslenzk fornrit fra 1933. Han var også redaktør for Studia Islandica 1937-1951 og Islands ambassadør i København fra 1951–1957. På Det islandske universitet (Háskóli Íslands) var han en innflytelsesrik læremester innenfor emnet islandske og nordiske studier, men Nordals innflytelse strakte seg utenfor akademia. Gjennom hele sitt liv spilte han en aktiv rolle i islandsk kulturdebatt og samfunnsliv. I et essay av forfatteren Kristján B. Jónasson, der han diskuterte Nordals rolle som en kulturkritiker, hevder han at Nordals middelsalderstudier representerer selve nøkkelen til å forstå dannelsen av det moderne islandske samfunnet. Han var den som vesentlig utformet teorien om at de islandske ættesagaene var litterære verk forfattet av individuelle forfattere, den såkalte bokprosateorien som for en stor del har avløst friprosateorien som den norske forskeren Knut Liestøl argumenterte interessant og innsiktsfullt for.For nøyaktighetens skyld bør det nevnes at hverken bokprosa- eller friproaterorien feller dommer om sagaenes innhold. Disse teorier dreier seg kun om hvordan de ble overlevert. De forholder seg helt nøytrale til spørsmålet om hva som kan og ikke kan være sant i sagaene. Nordal sto sterkt for synet at det ikke eksisterer noe avbrudd i islandsk litteratur. Hans forelesninger om emnet islandsk litteratur 1350-1750 beviser dette også til det fulle (utgitt i bokform). Før i tiden mente man at da sagaene var ferdigskrevet inntrådte det en lakune i islandsk litteratur, som først våknet til live igjen i det 18. århundrede. Hans egne forelesninger viser, at dette standpunkt er uholdbart. I århundrene 1350-1750 så mangt et mesteverk forfattet på islandsk dagens lys — denne tids litteratur er bare ikke så godt kjent i utlandet.Om dette og alle hans andre oppfattelser, se «Mannlýsingar I-III», «List og lífsskoðun I-III», «Fornar menntir I-III» og «Samhengi og samtíð I-III» som sammenlagt er en nesten fullstendig utgave av hans samlede verker. Der finner man på et sted alle hans viktige — og andre ikke like viktige publiserte verker, samt menneskets, Sigurður Nordals personlige filosofi. Nordals utgivekser av islandsk kulturarv er blitt benyttet som standardverk i de islandske læresteder. Til tross for at hans forskning og teorier stammer fra det tidlige 1900-tallet, nyter de fortsatt høy anseelse. For eksempel kan man med god samvittighed si, at Nordal sa det sidste ord om Hrafnkels saga og Egils saga. Ingen filolog har kunnet rokke ved hans utgaver af dem.