Carl Gottlieb Reissiger
miniatyr|C G Reissiger (tresnitt).
Carl Gottlieb Reissiger (født 31. januar 1798 i byen Bad Belzig i Tyskland, død 7. november 1859 i Dresden) var tysk komponist og hoffkapellmester ved operaen i Dresden.
Liv
Hans far, Christian Gottlieb Reissiger (1762 – 1825), var kantor og lærer i Belzig. Carl Gottlieb fikk opplæring av sin far i klaver- og fiolinspill, og vikarierte som organist ved gudstjenesten allerede i oppveksten. Etter grunnskolen ble han som 13-åring opptatt om elev ved Thomasskolen i Leipzig. Faren ønsket at Carl Gottlieb skulle forberede seg til studium i teologi, men Thomasskolens administrasjon ble fort klar over at studenten kunne nå meget langt hvis han fikk utvikle sin musikalske begavelse, og han ble oppfordret til å velge musikken som sin livsoppgave.
Thomasskolens kantor, Johann Gottfried Schicht (1753–1823), Johann Sebastian Bachs femte etterfølger, tok seg spesielt av ham, og ga ham også vidtrekkende materiell hjelp i den vanskelige tiden for studenter som følge av Napoleonskrigen. Kantor Schicht inspirerte sin elev til å lage egne komposisjoner, og det gjorde Carl Gottlieb Reissiger så bra at han fikk fremført sine verker ikke bare under gudstjenesten, men også ved den aftensang (Vesper) som Schicht hadde innført hver lørdag kveld i Thomaskirken. I takknemlighet til sin lærer kan man lese på hans Opus nr.2, trykt 1819: «Dem Herrn Cantor und Musikdirector J.G.Schicht, seinem verdienstvollen Lehrer, hochactungsvoll gewidmet.»
Selv om ånden fra Bach satt i veggene ved Thomasskolen, hadde musikken på Reissigers tid tatt nye veier i retning av wienerklassikerne Haydn, Mozart, Naumann, Cherubini, og særlig Beethoven som Reissiger senere fikk en forkjærlighet for.
I 1820 fikk Reissiger et reisestipend og reiste til Wien og München for å studere musikk. I denne tiden komponerte han flere operaer.