Created with Sketch.

Thor Heyerdahl

Thor Heyerdahl (født 6. oktober 1914 i Larvik i Norge, død 18. april 2002 i Colla Micheri i Italia) var en eksperimentell arkeolog, forfatter og eventyrer. Hans navn ble for alvor kjent gjennom en ekspedisjon med «Kon-Tiki» i 1947, da han seilte  km over Stillehavet i en håndbygget flåte fra Sør-Amerika til Tuamotuøyene. Ekspedisjonen skulle vise at folk for lenge siden kunne ha gjort lange sjøreiser og skapt kontakter mellom tilsynelatende separate kulturer. Dette var knyttet til en diffusjonsmodell for kulturell utvikling som skulle kjennetegne det meste av Heyerdahls arbeid. Han gjennomførte også andre seilaser med sivbåtene «Ra», «Ra II» og «Tigris» for å demonstrere muligheten for kontakt mellom vidt atskilte folkeslag i oldtiden. Heyerdahl skrev mange bøker og artikler om sine ekspedisjoner og funn. Han ledet også flere arkeologiske utgravninger på Galápagosøyene, Påskeøya, Maldivene, Tucume i Peru, Güímar på Tenerife og Azov i Russland. Heyerdahl fikk flere æresdoktorgrader og andre priser, deriblant Royal Geographical Societys gullmedalje. Han var statsstipendiat fra 1984. Han ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden i 1951, kommandør med stjerne av St. Olavs Orden i 1970 og fikk ordenens høyeste grad, storkorset av St. Olavs Orden i 1987. I kontrast til æresbevisningene står kritikken fra akademisk hold. De færreste av hans teorier vant frem i fagmiljøene, og hans teorier ble kritisert for å være pseudovitenskapelige og bygge på selektiv kildebruk. Thor Heyerdahl døde i 2002, 87 år gammel. Han ble bisatt på statens bekostning i Oslo domkirke 26. april. Heyerdahls urne er satt ned på familiens gods i Colla Micheri i Italia. Thor Heyerdahls arkiv ble i 2011 oppført på UNESCOs register over verdensminner.UNESCO Memory of the world Arkivene inkluderte da 238 samlinger fra hele verden. Heyerdahlarkivet spenner over årene 1937–2002 og omfatter hans fotosamling, dagbøker, private brev, ekspedisjonsplaner, artikler, avisutklipp, originale bok- og artikkelmanuskripter. De administreres av Kon-Tiki Museet og Nasjonalbiblioteket i Oslo.

Heyerdahl

Heyerdahl er en norsk slekt som i mannslinjen stammer fra Gunbjørn Vigernes (død 1654) i Aurskog. Navnet Heyerdahl ble tatt i bruk av hans sønnesønns sønn og slekten har deretter delt seg i tre grener. Idag er slekten mest kjent gjennom Thor Heyerdahl, men slekten har mange andre kjente medlemmer som har vært offiserer, forretningsfolk, politikere, advokater m.fl. Slektsvåpen I segl fra slektsmedlemmer på 1700-tallet, finnes slektsvåpenet med flere varianter. Den enkleste utgaven som er brukt i de fleste slektsgrenene, har i skjoldet en heire stående på to berg (små fjelltopper inntil hverandre), som et talende våpen. Oppe på hjelmen er hjelmtegnet tre nedstukne sverd mellom to nedstukne sabler. Grenen etter oberst Christian von Heyerdahl (død 1802) har skjoldet to ganger kløvd i blått, sølv og blått. I det første av disse tre skjoldfeltene er det et hestehode over tre (to over en) kuler (heraldisk skive), alt i sølv farge. Det andre feltet har tre blå kjelekroker, mens tredje felt har motivet med heiren på bergene, alt sølv. Hjelmtegnet er tre sølv strutsefjær. De to første våpenfeltene er fra familien til oberstens ektefelle, Anne M. Fremming (1. felt), henholdsvis familien til hans svigermor Catharina von Hadeln (2. felt). Grenen etter Erik Heyerdahl (død 1801) har våpen med skjold kløvd i svart og sølv, i 1. felt hestehodet over kulene og i 2. felt heiren på bergene. På skjoldet en rangkrone. Erik var gift med Maren C. Fremming som var kusine til Anne M. Fremming. Eidsvollsmannen Hieronymus Heyerdahl brukte ikke våpenskjold i sitt segl på Grunnloven 1814, bare et monogramsegl med bokstavene H og H sammenslynget og i skråskrift. Også enkelte andre eidsvollsmenn som hadde slektsvåpen, brukte monogramsegl, bl.a. Christian Magnus Falsen og Jacob Aall.