Bernhard Rostad
Bernhard Rostad (født 1. juli 1853 i Verdal i Nord-Trøndelag, død 20. mars 1921 samme sted) var en norsk gårdbruker, sagbrukseier og politiker (H). Han var ordfører i Verdal fra 1911 til 1913.
Familie og yrke
left|Trones gård i 1953. I bakgrunnen sees skorstenen og fløtet tømmer på sagbruket. Hele gården brant i 1961.
Han var sønn av gårdbruker Ole Johnsen Rostad og hustru Marie Martiniusdatter Moe på Trones i Verdal. Farfaren John Olsen Rostad kom i 1823 til Trones fra Rostad på Inderøy; hans søster Massi Rostad var gift med proprietær Jørgen Richter. Deres sønn var statsminister Ole Richter. Farfaren var «sikkert bygdens rikeste gårdbruker på sin tid» og fornyet så godt som hele bygningsmassen på Trones. Faren Ole Johnsen Rostad utvidet også buskapen på gården.
Han tilhørte et av de første kullene på Trondhjems tekniske læreanstalt, hvor han ble uteksaminert fra den bygningstekniske linjen i 1878. I 1884 overtok han slektsgården Trones, som ble «drevet frem til et mønsterbruk», og han hadde interesser i «sjøbruk, handel med landbruksmaskiner og trelast». I 1918 hadde gården 600 mål innmark, 1 000 mål skog og en stor buskap.
Samme år som han overtok gården, giftet han seg med Gøran Bruun, datter av en skogeier i Stor-Elvdal. Blant deres barn var Arne Rostad, senere formann i Norges Bondelag og stortingsmann for Bondepartiet. Hustruen døde i 1904, så han giftet seg på nytt med Kristine (født Olsen), enke etter gårdbruker Gustav Edmund Søberg på Storhof på Elverum. En søster av Bernhard, Marie Otilie, var gift med glass- og stentøyforhandler Andreas Moe, opprinnelig fra Verdal, og mor til Trondhjems ordfører Andreas Moe (den yngre).