Lepramuseet er en viktig arena for formidlingen av norsk leprahistorie og har samlinger som består av gjenstander brukt i legevitenskapen, med hovedvekten knyttet til leprahistorien.

Om Lepramuseet St. Jørgens hospital

Den norske leprahistorien er en del av en global historie, om en sykdom som gjennom sitt sterke stigma har ført til utstøtelse og fornedrelse for mange millioner mennesker. Fra omkring 1850 til 1900 var Bergen en internasjonal leprahovedstad, med tre leprasykehus og den største konsentrasjonen av pasienter i Europa.

Lepramuseet er lokalisert til byens eldste leprasykehus, St. Jørgens Hospital. Museet er i dag både et monument over mange tusen personlige tragedier og en viktig arena for formidlingen av norsk lepraarbeid og lepraforskning. Museet åpnet i 1970 og skulle gi allmenheten et innblikk i et historisk sett betydelig helseproblem og dekke «såvel folkemedisin som legevitenskap». I 2005 ble Lepramuseet del av Bymuseet i Bergen.

Museet har en stor bygningsmasse, med ti fredete 1700-tallsbygninger. Anlegget er unikt i internasjonal sammenheng, som det best bevarte leprahospital i Nord-Europa, og med tilknytning til Armauer Hansens berømte oppdagelse av leprabasillen i 1873. Samlingene ved museet består i dag av gjenstander fra ulike bergenske helseinstitusjoner, men hovedvekten av gjenstandene er knyttet til leprahistorien. Blant annet er deler av det autentiske interiøret fra St. Jørgens Hospital bevart.

I samlingen er det også en del gjenstander fra Harastølen, Luster sanatorium, som ble bygd som tuberkulosesanatorium i 1902. Blant gjenstandene er en betydelig boksamling med norsk og internasjonal tuberkuloselitteratur.

I 2001 kom Lepraarkivene i Bergen på UNESCOs liste «Memory of the World». Lepraarkivene forvaltes i samarbeid med Universitetet i Bergen, Statsarkivet i Bergen og Bergen Byarkiv.

Lepramuseet ligger i Bergen sentrum. Se nettsidene våre for åpningstider.

Visit us

Share to