Bogstad gård er et fredet herregårdsanlegg med røtter tilbake til 1600-tallet. Gården var bolig for statsminister Peder Anker og senere grev Herman Wedel Jarlsberg, og har vært i samme families eie fram til Bogstad stiftelse ble opprettet i 1955. Interiøret har svært høy autentisitet og er unikt i norsk sammenheng.

Om Bogstad Gård

Gården Bogstad ble ryddet i forhistorisk tid, men ble liggende øde etter svartedauen i 1349/50. Fra 1649 til 1955 var Bogstad i privat eie og eid av samme familie.

Peder Anker ble født i Christiania i 1749, han overtok eiendommen i 1773. Gården ble utbygget etter moderne europeiske forbilder, fylt med tidens moderne møbler, kunst og annet inventar og omgitt av en engelsk landskapspark, Norges første.

Etter fem års reise som ung i flere europeiske land fikk han en solid internasjonal skolering, som ga ham bakgrunn for en livslang innsats for fremme av norske forhold. Han kom inn i arbeidet ved riksforsamlingen i 1814, og ble Norges første norske statsminister i Stockholm. Han var en typisk industrigodseier. I 1810 var det 2600 ansatt i godskonsernet. Peder Anker ble statens veisjef, generalvei-intendant, i 1789. Etter hans planer ble det anlagt moderne riksveier over store deler av Sør-Norge.

Bogstad Gård i Sørkedalen var på 1700- og 1800 tallet sentrum i et av Norges største gods, ca. 550 000 mål som omfattet jord- og skogbrukseiendommer, sagbruk og tre jernverk. På Bogstad møttes mange av 1800-tallets ledende personer, politikere og kongelige til politiske diskusjoner og selskapelighet.

Hans eneste barn, Karen Anker, giftet seg med grev Herman Wedel Jarlsberg og ble grevinne Karen Wedel Jarlsberg. Disse to bosatte seg også på Bogstad og greven drev konsernet videre etter Peder Anker sin død i 1824.

I 1854 ble godset delt mellom flere arvinger slik at nesten hele skogarealet, jernverkene og sagbrukene gikk samlet over på en part. Denne parten er vesentlig blitt holdt samlet og er gått i arv til familien Løvenskiold, hvis firma Løvenskiold-Vækerø er basert på det gamle Bogstad-godset.

Etter delingen ble Bogstad Gård liggende igjen med et mindre skogareal og en del dyrket mark, foruten hovedbygningen med det meste av det gamle innboet. I 1955 ble Bogstads hovedbygning med innbo og parken gitt av arvingene som en gave til en egen, selveiende institusjon, Bogstad Stiftelse.

Tilsammen består anlegget av 11 store og små bygninger, med ca 11.400 m2 gulvflate. Hovedbygningskomplekset omfatter både bolig-, utstillings-, drifts- og kontor, totalt ca. 6.700 m2.

Hele året kan publikum besøke den ombygde Østfløyen. Det store fjøset fra 1860 og 1880 er innredet til nye formål. Materialer og innredning har tatt hensyn til de antikvariske krav og resultateter blitt lokaler med god atmosfære og moderne tilbud til gjestene.

Visit us

Share to