69 results in DigitaltMuseum:

Namsosbanen (Trafikkstrekninger)

Namsosbanen fra Grong til Namsos ble tatt i bruk for vanlig trafikk i 1933. Persontrafikken ble nedlagt fra 1. januar 1978. For å frigjøre stasjonsområdet i Namsos ble banen avkortet med ny endestasjon for godstrafikk i Namsos i 1981. NSB la ned sin ordinære godstrafikk til Namsos i 1999. Det var frem til 2005 godstransport (korn) frem til Skogmo industrispor, 21 km fra Grong. Banenavnet ble fra 6. januar 2008 endret fra Namsoslinjen til Namsosbanen.

Rjukanbanen, Mæl-Rjukan (Trafikkstrekninger)

Roa-Hønefossbanen (Trafikkstrekninger)

Roa-Hønefossbanen går fra Roa til Hønefoss. Den ble vedtatt bygget samtidig med Bergensbanen. Bergensbanen tog skulle gå fra Østbanestasjonen i Oslo over Gjøvikbanen til Roa og videre på Roa-Hønefossbanen, Banen ble åpnet i 1909, samtidig med Bergensbanen. Banen ble elektrifisert i 1961. Fra 6. januar 2008 ble banenavnet endret fra Roa–Hønefosslinjen til Roa–Hønefossbanen.

Raumabanen (Trafikkstrekninger)

Raumabanen fra Dombås til Åndalsnes ble åpnet i 1924 etter at det hadde vært midlertidig trafikk til Bjorli og senere til Verma. Banen er spesielt kjent for vendetunnelen ved Verma og Kylling bru. Raumabanen representerer noen av de ingeniørtekniske storverkene i norsk jernbanebygging. Strekningen Bjorli–Åndalsnes er derfor i Landsverneplan for jernbanen foreslått vedlikeholdt slik at de historiske elementene ivaretas på en best mulig måte.

Randsfjordbanen, Hokksund-Randsfjord (Trafikkstrekninger)

Randsfjordbanen fra Drammen til Randsfjord ble åpnet i etapper og høytidelig åpnet i sin helhet i 1868. På Randsfjord hadde banen forbindelse med dampskipene på Randsfjorden. Randsfjordbanen fikk to sidebaner, fra Hokksund til Kongsberg og fra Vikersund til Krøderen. I 1926 ble det også åpnet en sidebane fra Hen til Sperillen, [Sperillbanen](http://kulturnav.org/44ac2291-85eb-4f4b-ae44-c6f0861016f8). Etter åpningen av Gjøvik- og Valdresbanen mistet den øvre delen av banen mye av trafikken. I forbindelse med byggingen av Bergensbanen ble det vurdert å legge ned strekningen Hen–Randsfjord, da Bergensbanens stasjon på Jevnaker stasjon ikke ligger langt fra Randsfjord. Industrien langs den øverste delen av Randsfjordbanen kunne da betjenes av Bergensbanen. Persontrafikken Hønefoss–Randsfjord ble nedlagt i 1933, gjenopptatt i 1944 og nedlagt i 1968. Det var imidlertid persontrafikk i begrenset utstrekning i kipptogene Hønefoss–Randsfjord også en tid etter denne dato. Den øverste delen av banen, 2,3 km frem til Randsfjord stasjon ble revet i 1984. Strekningen Hønefoss–km 140,00 Bergermoen har fra 2011 status som skifteområde under Hønefoss stasjon. Strekningen Drammen–Hokksund–Kongsberg tilhører fra 2008 Sørlandsbanen.

Rørosbanen (Hamar-Støren) (Trafikkstrekninger)

Rørosbanen omfattet opprinnelig strekningen Hamar-Røros-Trondheim. Banen omfatter i dag Hamar-Røros-Støren. Rørosbanen bestod opprinnelig av flere regnskapsmessig atskilte banedeler. Eldst er Hamar–Grundsetbanen fra 1862 og Trondheim–Størenbanen fra 1864. Disse gikk i sin barndom under navnet Hamarbanen og Trondhjemsbanen. I 1877 var Rørosbanen ferdig og skinnene sammenhengende fra Hamar til Trondheim. Banen ble høytidelig åpnet av kong Oscar II 13.10.1877. Rørosbanen ble bindeleddet mellom det sørlige og nordlige Norge. Frem til 1880 var det nødvendig å bruke dampbåt mellom Eidsvoll og Hamar. Fra åpningen av Hedemarksbanen i 1880 ble jernbanen sammenhengende fra hovedstaden til Trondheim, men med sporbrudd mellom normal- og smalspor på Hamar. Fra 1880 til 1883 ble hele strekningen fra Eidsvoll til Hamar, videre over Røros til Trondheim og til riksgrensen ved Storlien drevet under navnet «Nordbanerne». I forbindelse med anlegget av Meråkerbanen ble det besluttet å bygge en ny, felles jernbanestasjon på Brattøra i Trondheim, der hvor stasjonen ligger i dag. Størenbanens gamle stasjon på Kalvskinnet ble nedlagt i 1884 da banen ble omlagt fra Selsbakk og frem til den nye fellesstasjonen. Strekningen Trondheim–Støren inngår fra 1921 i Dovrebanen og er nærmere behandlet under denne. Banen er fjernstyrt på strekningen Hamar-Røros.

Røykenvikbanen (Trafikkstrekninger)

Røykenvikbanen fra Jaren til Røykenvik var en sidebane til Gjøvikbanen. Banen ble samtidig med Gjøvikbanen fra Grefsen til Jaren. Persontrafikken på banen ble nedlagt i to etapper. Lokaltogene ble nedlagt i 1932, mens banen beholdt et daglig persontog frem til 1949. Ved nedleggelsen i 1957 ble banen etter ønske fra distriktet beholdt som et godssidespor. Vegbygging og manglende trafikkgrunnlag gjorde at Stortinget i mai 1960 vedtok å rive banen. 815 meter spor nærmest Jaren stasjon ble beholdt som et stasjonsspor frem til 1970-tallet.

Sydvarangers jernbane, Kirkenes-Bjørnevatn (Trafikkstrekninger)

Banen ble anlagt som en industribane av Aktieselskabet Sydvaranger for å transportere malm fra forekomstene på Bjørnevatn til Kirkenes. Fra Kirkenes stasjon gikk det ut et havnespor på ca. 1 km og med 55 promille fall. På Bjørnevatn endte banen ved foten av Separatoråsen. Derfra gikk det ut et spor mot dagbruddene. Så lenge malmtogene førte konduktørvogn, kunne alle som ønsket det, følge med toget gratis. Trafikken ble innstilt i juni 1944 etter store krigsødeleggelser. Etter at området var befridd av russerne i oktober 1944 og banen reparert, ble det persontrafikk på banen fra desember 1944 frem til rundt 1950. Malmtrafikken begynte igjen i mars 1952. I mange år ble det kjørt "persontog" på banen første lørdag i august i forbindelse med de årlige Kirkenesdagene. Aktieselskabet Sydvaranger innstilte driften fra 9. oktober 1996, men et restparti malm ble kjørt ut våren 1997. Ny drift fra høsten 2009 i regi av Sydvaranger Gruve AS, som gikk konkurs i 2015.

Sulitjelmabanen (Trafikkstrekninger)

Banen ble bygget av Sulitelma Aktiebolag som et ledd i transportkjeden for kis fra Sulitjelma til kysten. Kjeden utviklet seg slik: 1892: Båt Sulitjelma–Fossen, tog Fossen–Sjønstå og båt Sjønstå–Finneid. Trafikken var innstilt vinterstid. 1893–1915: Båt Sulitjelma–Hellarmo, tog Hellarmo–Sjønstå og båt Sjønstå–Finneid. Trafikken var innstilt vinterstid. 1915–1956: Tog Lomi (Sulitjelma)-Sjønstå, båt Sjønstå–Finneid. Båttrafikk vinterstid i den grad isforholdene gjorde det mulig. 1956–1972: Tog Lomi (Sulitjelma)–Finneid. Banen var ved åpningen en bruksbane for gruveselskapet med hovedsakelig svenske interesser. Uoffisiell persontrafikk ble satt i gang i 1894 før banen i 1896 fikk konsesjon for vanlig person- og godstransport. Fra 1933 tilhørte banen A/S Sulitjelma Gruber, et selskap med norske interesser. I 1915 ble banen forlenget østover til Sulitjelma (Lomi) og Fagerli samtidig som den gamle banen ble bygget om med slakere kurver og lagt om fra 750 til 1067 mm sporvidde. Det ble nå helårsdrift på jernbanen. Selskapet hadde isbane (750 mm) på isen på Øvrevann Sjønstå–Engan (ca. 7 km) i 1916, men banen ble lite brukt pga. arbeidskonflikt. Den ble også lagt neste vinter, men da klarte man å holde åpen råk for båtene. Senere ble det transport på isen med hester/biler vinterstid. Det ble i 1952 vedtatt å bygge en ny bane gjennom tre lange tunneler vestover til Finneid. Dermed kunne omlastingen til dampbåt på Sjønstå unngås. I forbindelse med forlengelsen til Finneid ble jernbanen skilt ut fra gruveselskapet som et eget aksjeselskap, A/S Sulitjelmabanen, der også staten hadde interesser. Den nye banen ble tatt i bruk til jul i 1956. Strekningen Ågifjellet–Sjønstå ble nedlagt for ordinær trafikk fra 20. desember 1956. Sporet ble beholdt som internt sidespor fram til banens nedleggelse. Sulitjelmabanen ble nedlagt 23. juli 1972 og erstattet av vegforbindelse.

Setesdalsbanen, Grovane-Byglandsfjord (Trafikkstrekninger)

Setesdalsbanen fra Kristiansand til Byglandsfjord ble åpnet i 1896. Da hadde midlertidig trafikk mellom Kristiansand til Hægeland pågått i ett år, begrenset til Kristiansand-Grovane den siste måneden før åpningen. Setesdalsbanen var bygget med vanlig smalspor, men med krappere kurver enn NSBs øvrige smalsporbanene. Banens offisielle navn frem til 1. oktober 1921 var Setersdalsbanen. Strekningen Kristiansand–Grovane ble i 1938 lagt om til normalspor og innlemmet i Sørlandsbanen. Setesdalsbanen fra Grovane til Byglandsfjord ble som den siste av NSBs baner med sporvidde 1067 mm, nedlagt fra 2. september 1962. Den nederste delen av banen ble tatt i bruk som museumsbane i 1964. Museumsbanen går fra 2004 frem til Røyknes.

Stavne-Leangenbanen (Trafikkstrekninger)

Stavne-Leangenbanen er en forbindelsesbane mellom Dovrebanen (Stavne) og Meråkerbanen (Leangen). Anlegget av banen ble påbegynt under 2. verdenskrig uten spesielt vedtak i Stortinget. Banen ble bygget for godstrafikk og for å få en forbindelse som ikke gikk gjennom Trondheim stasjon. Vestre del av banen fikk ordinær persontrafikk fra 1. desember 1988 da lokaltog østfra ble forlenget fra Trondheim st. til Lerkendal. Fra 23. mai 1993 ble enkelte lokale persontog nordfra kjørt gjennom Trondheim til Lerkendal holdeplass og videre østover til Meråkerbanen over Leangen. Dette tilbudet ble fra 8. juni 1997 omlagt slik at det i dag kun er strekningen (Trondheim–)Marienborg–Lerkendal som har ordinær persontrafikk.

Skreiabanen (Trafikkstrekninger)

Skreiabanen fra Reinsvoll til Skreia var en sidebane til Gjøvikbanen. Banen ble åpnet i 1902. Persontrafikken på banen ble nedlagt i 1963. Godstrafikken ble på grunn av dårlig banestandard innstilt i 1987. Banen ble offisielt nedlagt fra 1. februar 1988.

Thamshavnbanen (Trafikkstrekninger)

Privatbane anlagt av Chr. Salvesen & Chr. Thams’s Communications Aktieselskab. Åpnet i to etapper: Thamshavn-Svorkmo i 1909 og Svorkmo-Løkken i 1910. Baneselskapet var et datterselskap av Orkla Grube-Aktiebolag. Banen ble bygd for å transportere kis fra gruvene på Løkken til Thamshavn ved Orkdalsfjorden. Under 2. verdenskrig var kisen fra Løkken viktig for tyskerne, som overførte en del lokomotiver fra kontinentet. Sabotasjeaksjoner gjorde at flere av lokomotivene og motorvognene ble ødelagt, og da trekkraft for meterspor var vanskelig å oppdrive, besluttet tyskerne å bygge om banen til normalspor. Dette sporet, i form av tre-skinnespor, var ferdig like før freden, men ble aldri tatt i bruk. Person- og godstrafikken ble som en prøveordning innstilt fra 01.05.1963. Fra denne dato ble banen en bruksbane for Orkla Grube-Aktiebolag. Trafikken på banen ble innstilt fra 30.05.1974. Deler av strekningen Thamshavn–Orkanger ble revet i 1993. Kontaktledningen ble demontert mellom Thamshavn og Fannrem, men er senere reetablert mellom Bårdshaug og Fannrem. Det øvrige av banen er bevart. Det ble kjørt museumstog mellom Løkken og Svorkmo fra 10.07.1983. Fra 2002 går museumstogene mellom Løkken og Bårdshaug.

Vestfoldbanen, Drammen-Eidanger (Trafikkstrekninger)

Vestfoldbanen omfatter i dag strekningen fra Drammen til Eidanger. Opprinnelig tilhørte strekningen fra Eidanger til Skien gamle stasjon også banen. Strekningen fra Eidanger og nordover inngår i dag i Bratsbergbanen. Vestfoldbanen ble åpnet i to etapper. Strekningen Drammen-Larvik i 1881 og videre til Skien i 1882. Vestfoldbanen hadde sidebaner fra Skoppum til Horten og fra Eidanger til Brevik. Da Bratsbergbanen ble bygget og midlertidig tatt i bruk i 1916, ble denne tilknyttet Vestfoldbanen på Eikonrød i Skien. Norsk Hydros transporter på Bratsbergbanen skulle til Borgestad, og strekningen Eikonrød-Borgestad fikk derfor 3-skinnespor (to sporvidder). Innen 1921 var hele strekningen fra Eidanger til Skien G (gamle) omlagt til normalspor og ble snart innlemmet i Bratsbergbanen. Vestfoldbanen mellom Drammen og Larvik ble lagt om fra smalspor til normalspor i 1949, som NSBs siste hovedlinje med smalspor. Strekningen Larvik-Eidanger var omlagt i 1941. Vestfoldbanen ble elektrifisert i 1956-57 og fikk fjernstyring i 1970-71. Banen skal bygges ut med dobbeltspor. 16 kilometer fra Kobbervik til Holm fikk dobbeltspor i 2001 og en parsell ved Tønsberg i 2011.

Vestmarkalinjen (Trafikkstrekninger)

Godsbane mellom Skotterud på Kongsvingerbanen og Vestmarka. Åpnet i 1918. Persontrafikk med motorvogn fra 1924 til 1931. Den sørligste delen av banen fra Buåa til Vestmarka ble nedlagt i 1961 og resten av banen i 1965.

Østfoldbanen (Trafikkstrekninger)

Østfoldbanen går fra Oslo til riksgrensen ved Kornsjø, hvor det er forbindelse til det svenske jernbanenettet. Banen ble åpnet i 1879 og det ble da sammenhengende jernbane fra Oslo til Göteborg. Østfoldbanens offisielle navn inntil 1. juli 1930 var Smaalensbanen (Smålensbanen fra 1921). Navnet Sydbanen ble også benyttet. Mellom Ski og Sarpsborg har Østfoldbanen også en [Østre linje](http://kulturnav.org/d4c48be2-af8d-4b82-82ed-e2f413f3c753). Av den grunn brukes "vestre linje" i blant om hovedlinjen. Det ble 7. april 1995 tatt i bruk et forbindelsesspor mellom Vestre og Østre linje ved Hafslund, noe som muliggjør direkte kjøring sørfra til Østre linje og omvendt. Dobbeltspor åpnet i etapper fra 1924 og omfatter per 2015 strekningen Oslo S - Sandbukta og 6 km mellom Rygge og Haug. Det pågår fra 2015 bygging av en ny, dobbeltsporet tunnel mellom Oslo og Ski, kalt Follobanen. Banen ble elektrifisert i etapper mellom 1936 og 1940. Den fikk fjernstyring i årene 1972-1988.

Østfoldbanen, Østre linje (Trafikkstrekninger)

Østfoldbanens østre linje går mellom Ski og Sarpsborg. Banen ble åpnet i 1882 uten noen spesiell åpningshøytidelighet. Østfoldbanens offisielle navn inntil 1. juli 1930 var Smaalensbanen (Smålensbanen fra 1921). Navnet Sydbanen ble også benyttet. Dette gjelder både vestre og østre linje. Østre linje ble elektrifisert i 1958. I 1995 tatt i bruk et forbindelsesspor mellom Vestre og Østre linje ved Hafslund, noe som muliggjør direkte kjøring sørfra til Østre linje og omvendt. Østre linjes strekning Rakkestad–Sarpsborg er fra 2003 uten ordinær persontrafikk. Det kjøres for tiden ingen ordinære godstog på Østre linje. Østre linje fra Ski til Rakkestad fikk i 2015 som første strekning i Norge det nye europeiske sikkerhetssystemet, ERTMS.

Ålgårdbanen (Trafikkstrekninger)

Ålgårdbanen fra Ganddal til Ålgård var en sidebane til Jærbanen. Banen ble åpnet i 1924. Den gikk opprinnelig ut fra fri linje. Ganddal st. ble flyttet 10. november 1935 slik at innkjøringen til banen ble liggende inne på stasjonen. Banen ble lagt om til normalspor fra 1. mai 1944. NSB Stavanger distrikt brukte lenge betegnelsen Ålgårdlinjen, men gikk fra 1963 over til å bruke Ålgårdbanen. Persontrafikken ble nedlagt i 1955. Banen fikk status som sidespor fra 1956. Godstrafikken på strekningen Foss-Eigeland–Ålgård ble innstilt fra februar 1988. Den nederste delen ble en tid beholdt som et godssidespor, men har ingen trafikk i dag.

Sperillbanen (Trafikkstrekninger)

Sperillbanen fra Hen til Sperillen var en sidebane til Randsfjordbanen. Banen ble åpnet i 1926. Persontrafikken ble nedlagt allerede fra 1. juli 1933. Banen ble nedlagt fra 1. august 1957.

Tinnosbanen, Hjuksebø-Notodden-Tinnoset (Trafikkstrekninger)

Hydro-eide Norsk Transportaktieselskab anla i 1909 en transportlinje fra Rjukan til Frierfjorden bestående av jernbane fra Rjukan til Mæl (Vestfjorddalsbanen), jernbaneferge fra Mæl til Tinnoset, jernbane fra Tinnoset til Notodden (Tinnosbanen) og lektertransport videre til Menstad. Baneselskapet fikk navnet Rjukanbanen. Tinnosbanen fra Notoden til Tinnoset ble høytidelig åpnet i 1909 og elektrifisert allerede i 1911. Tinnosbanen, ble overtatt av et statsbaneselskap og administrert av NSB fra 1. juli 1920. Norsk Hydro hadde også interesser i dette selskapet. I desember 1916 ble Tinnosbanen tilknyttet den nybygde Bratsbergbanen, som gikk fra Notodden og sørover. Etter ett år med midlertidig trafikk ble det fra 17. desember 1917 vanlig trafikk. Fra 1923 ble banenavnet Bratsbergbanen tatt i bruk for hele strekningen fra Porsgrunn til Tinnoset. Bratsbergbanen ble en ren statsbane fra 1. juli 1955. Bratsbergbanens strekning Hjuksebø-Tinnoset ble fra 6. januar 2008 gitt navnet Tinnosbanen. Persontrafikken mellom Notodden og Tinnoset ble nedlagt fra 1. januar 1991. I forbindelse med nedtrapping av Norsk Hydros virksomhet på Rjukan opphørte den ordinære godstrafikken fra 5. juli 1991. Senere var en en kortere tid noe tømmertransport fra Gransherad og det ble også kjørt noen turisttog på strekningen. Strekningen er midlertidig stengt fra juni 2012. Tinnosbanen ble fredet i 2011-2012 og inngår i transportlinjen som fikk verdensarvstatus i UNESCO 2015.

View timeline 27 results