Dreiebenk
Form: Rektangulær Dreiebenk for tredreiing. Redskapet later, med unntak av spindel, festevange og anlegg, til å være heimelagd. Det tilhørte fra gammelt av Arne Saure (1893-1959) som drev snekkerverksted på eiendommen Saure i Åsnes. Seinere, antakelig i 1930-åra, ble benken bortlånt til kollegaen Arne Bjørneby, som hadde snekkerverksted på Flisa. Benken ble stående hos Bjørneby også etter at den på verkstedet ble avløst av en mer moderne benk. I 1997 kom Bjørnebys sønn Harald på Jakt- og fiskedagene på Skogbruksmuseet, og han tilbød museet dreiebenken. Kort etter døde Bjørneby, men etterkommerne tok kontakt med museets direktør (Yngve Astrup), og sørget dermed for at dreiebenken kom til Norsk Skogbruksmuseum. Dreiebenken er utført i tre og jern. Sjølve benkkonstruksjonen har to endevanger som er tappet ned i 69 centimeter lange tverrtrær (11 X 6, 3 cm) som danner benkens standflater. I øverkant er vangene forbundet ved hjelp av to horisontale trebjelker (7, 8 X 6, 2 cm) med ei mellomgående spalte som er cirka 7 centimeter bred. I denne spalta festes både vangen og anlegget. "Bakenfor" bjelkene, i benkens lengderetning, er det påsatt et 24 centimeter bredt benkebrett med opphøyet ytterkant. Trøeramma, som brukes til å holde redskapet i drift, er innhengslet nederst på benkekonstruksjonen. Denne ramma har en rektangulær form, og de ulike komponentene er tappet sammen. Trøa er opphengslet i en jernaksling ved hjelp av to treledd. Akslingen er lagt av ei jernstang med tverrsnitt på 2, 3 X 2, 3 centimeter. Den er tappet inn i lagringspunkter litt i underkant av endevangenes midtpunkt. Akslingen støttes også av et V-formet jernbeslag som er fastskrudd til de nevnte trebjelkene på benkens øvre del. Akslingen er vridd, og den har to byktninger der hvor trøefestene er påhengslet. Drivhjulet har en diameter på 75 centimeter. Det er lagd av bord, men banen for reimdrifta er av kryssfinér. Hjulet er tappet inn på den nevnte akslingen, men tapphullet er så romslig at det ville vært nødvendig å kile det om redskapet skulle brukes. Over den venstre sidevangen er det montert en spindel. Den er montert i et U-formet støpejernsbeslag. Spindelens høgre endetapp er sylindrisk med fem odder i endeflata. Disse oddene får arbeidsstykket til å sitte fast når dreiebenken trøs i gang og arbeidsstykket begynner å rotere i horisontalretningen (mellom spindel og festevange). På venstre side av det støpejernsbeslaget spindelen er lagret i er det lagd en "avsats" hvor det er innsatt en gjenget skrue med kvadratisk endeflate. Ved å dreie på denne skruen kan spindelens posisjon finjusteres i horisontalplanet. På spindelens midtparti er det montert et dreid trehjul med tre hulkilformete baner for lærreima fra drivhjulet. De ulike banene har diametrer på cirka 7, 10 og 13 centimeter (stigende fra venstre mot høgre). Den reima som sist har vært brukt er ei 4 millimeter tjukk og 8 millimeter bred lærreim som er skjøtt sammen ved hjelp av ei jernkrampe. Ei eldre reim fulgte vedlagt. Denne synes å være lagd av en tvinnet svinelærsstrimmel med diameter 5. 6 millimeter. Her later en ståltrådkrok til å være brukt til sammenføying. Den høgre festevangen for arbeidsstykket er lagd av tre med et innfelt jernbeslag i omvendt U-form. I dette beslaget er det gjenget hull for en spisset skrude med dreid endeknott, som brukes år arbeidsstykket skal festes. Den beskrevne festevangen låses til benken ved hjelp av en gjenget skrue som presser et tverrstilt jernbeslag mot undersida av trebjelkene som danner "benkeflata". Anlegget som dreiejernene kviler på når benken brukes er plasser mellom spindelen og festeanlegget. Det er lagd av jern og sitter på en akse med ei spalte som er avpasset etter en firkantet mutter på toppen av det leddet som skrus fast i spalta mellom dreiebenkens toppbjelker. Avstanden fra aksen mellom spindelen og festevangen kan reguleres med arbeidsstykkets størrelse. Sjølve anleggsjernet er 15, 6 centimeter langt.

Share to