Holbø, Kristen (1869 - 1953)

Kristen Holbø gjennomgikk amtsskolen og arbeidet hjemme på gården før han som 20-åring fikk følge lysten til å bli kunstner. Etter det første studieåret hos Bergslien holdt han seg hjemme i Vågå inntil han i 1893 reiste til hovedstaden igjen. Malerier fra denne tiden røper et friskt naturtalent og en sikker observasjonsevne. Han var mer orientert i retning av den nasjonalt bevisste Erik Werenskiold, enn mot de kresne kolorister, Eilif Peterssen og Harriet Backer, som han var elev av. Han sluttet seg tidlig til den krets av unge malere som reagerte mot 1880-årenes virkelighetsmaleri. Uten å oppgi det umiddelbare naturstudium søkte de mot rikere koloristiske verdier. Til denne krets hørte Thorvald Erichsen, Oluf Wold-Torne, Lars Jorde og Halfdan Egedius, som ble hans nærmeste venn i årene som fulgte. Sommeren 1894 var en fruktbar tid for kretsen, da samtlige oppholdt seg i Vågå der de var opptatt av å fordype seg i stemningsmaleriet. Høsten 1897 reiste Holbø til Zahrtmann i København. Lærerens tunge, noe stofflige koloritt, kom i tiden fremover til å prege mange av Holbøs malerier.

Utenlandsoppholdene i Frankrike og Italia 1902–06 var en god tid. Som sine jevnaldrende lot Holbø seg influere av naturalistenes naturoppfatning, uten derfor å føle seg bundet av åttiårenes maleriske form. Han fremhevet selv ofte Gerhard Munthe, Wold-Torne og Egedius som dem som hadde betydd mest for ham. Som bondegutt fra Vågå falt det naturlig at han valgte motiver fra hjembygda, fra setergrenda og fra fjellviddene i Jotunheimen. Holbøs form er som regel enkel, med fargen pålagt i brede, pastose strøk. Hans bilder kan ofte virke robuste, nesten grove. Holbø tilstrebet kraft og monumentalitet og en stemningsfull, storstilet naturtolkning. Fra 1912 bosatte Holbø seg på Lillehammer for resten av livet.

Kilde:
Johannesen, Ole Rønning. (2013, 25. august). Kristen Holbø. I Norsk kunstnerleksikon. Hentet 23. april 2019 fra https://nkl.snl.no/Kristen_Holb%C3%B8

Collapse text