«Den svenske Rentrafiks Skade paa Skogen. En Del af Samlingsgjærde i Liveltskaret, Bardu.»
Dette fotografiet er gjengitt på side 61 i Ivar Rudens publikasjon «Fremstilling av en del av den skade som de svenske flytlapper og ren har voldt på skogen i Tromsø amt» fra 1911. ...
Dette fotografiet er gjengitt på side 61 i Ivar Rudens publikasjon «Fremstilling av en del av den skade som de svenske flytlapper og ren har voldt på skogen i Tromsø amt» fra 1911. Ruden hadde vært på denne lokaliteten med fotografiapparat og notatblokk. Han beskrev forholdene i Liveltdalen slik:
«Liveltskaret er et skar eller dalføre, der i østlig retning strækker sig ind mellem fjeldene i Salangsdalen. Nævnte dal eller skar, der er noksaa lavtliggende og ca. 1 km. bred i bunden, har tidligere været bevokset med bjerkeskog like til bunden (Ca. 6 km. indover fra gaarden Fossan). Nu er skoggrænsen trykket tilbake ned til ca. 3 km. fra Fossan.
Liveltskaret har været og er et av flytlappernes faste tilholdssteder. De har ned gjennem tiderne med sine gjærder og liggepladser fulgt efter skogen og trykket skoggrænsen ned i hele dalens bredde ca. 3 km.
De saaledes avsnauede strækninger er opfyldt av gamle gjærdetomter og ildsteder, der betegner liggepladserne. Vinden feier nu uhindret fra høifjeldet nedigjennem skaret. Gjenvekst forekommer ikke og kunde vel heller ikke – saa ubeskyttet, som marken nu er – leve, selv om spirer til ny skog kom i jorden. Avsnauet areal i denne trakt er ca. 300 ha. »
Detalj fra samlingsgjerde for tamrein i Liveltskaret i Bardu kommune i Troms. Samlingsgjerdene ble lagd for å samle reinen om høsten, når innblandete dyr fra andre flokker med annet eierskap skulle skilles ut, og ellers i året når simlene skulle skilles ut for mjølking. Tidlig på 1900-tallet, da dette fotografiet ble tatt, var skikken med å mjølke reinsdyrsimlene i ferd med å forsvinne, og etter den tid har samlingsgjerdene stort sett vært bygd med henblikk på å ha innhegninger som gjorde det overkommelig å skille dyr med ulike eiermerker. Samlingsgjerdene hadde gjerne to rom, et stort for den flokken det skulle foretas utskilling fra, og et mindre for utskilte dyr. Mellom de to rommene måtte det være en liten åpning, som lett kunne åpnes og lukkes mens skillingsarbeidet pågikk. I tillegg var det gjerne et traktformet ledegjerde inn mot det største rommet. Når samene bygde slike gjerder hogg de bjørketrær som i ukvistet tilstand ble stablet på hverandre i en til halvannen meters høyde. På dette fotografiet ser vi hodet og skuldrene på en mann som var plassert på den andre sida av gjerdet som målestokk. Noen barket trærne før de ble lagt i slike gjerder, andre gjorde det ikke. Barket bjørk holdt seg lenger under åpen himmel enn ubarket bjørkevirke. Nedbrytingsprosessene gikk uansett nokså raskt. Innhegninger av denne typen ble vanligvis brukt bare to-tre år, fordi dyra da hadde en tendens til å sky plassen og fordi opptråkket jord blandet med ekskrementer fra dyra gjorde innhegningene til sleipe og vanskelige arbeidsplasser for samene. Ved bytte av samlingsgjerdeplass i samme område var det vanlig å gjenbruke de materialene som hadde holdt seg best. Det trengtes likevel stadig mye fersk bjørk til slike konstruksjoner, og det vanlige var å flytte noe nærmere brukbar bjørkeskog enn det forestående gjerdet. De forstkyndige anså slike gjerder for å være de mest virkeskrevende konstruksjonene i samenes byggetradisjoner. De brukte også en del trevirke – fortrinnsvis rette furustammer – til bygging av telt, gammer, såkalte stabbur (stativer for oppheng av varer som reinsdyra helst ikke skulle spise for mye av), fjøsgammer og andre bygningskonstruksjoner. Her skimter vi noen slike oppunder bakkekammen i bakgrunnen.
Dette fotografiet ble brukt som eksempel på hvordan reindriftssamisk aktivitet forårsaket avskoging i Ivar Rudens publikasjon «Fremstilling av en del av den skade som de svenske flytlapper og ren har voldt på skogen i Tromsø amt» fra 1911, se fanen «Andre opplysninger».
Title«Den svenske Rentrafiks Skade paa Skogen. En Del af Samlingsgjærde i Liveltskaret, Bardu.» (Innskrift på kartotekkort fra den statlige skogadministrasjonen med pålimt kontaktkopi av fotografiet.)Fotografs tittel
Dette fotografiet er hentet fra et arkiv der bildene i hovedsak er tatt av statens regionale skogforvaltere og medarbeidere fra skogdirektørens kontor (senere Direktoratet for statens skoger) i samband med befaringsreiser i forvaltningsdistriktene. Negativsamlinga, med samme nummerering, er også overlatt til museet, men mye mangler og noe er dårlig bevart, blant annet fordi opptakene i hovedsak er gjort på nitratfilm. Dette bildet har ikke bevart originalnegativ. Det fotografiske arkivet etter det statlige skogtilsynet inneholder også et større antall diaskopier, samt originale positivkopier utenfor katalogsystemet, men med samme originalnummerering fra DSS. Samlinga omfatter dessuten et betydelig antall nyere positivkopier som er registrert på emne og person hos DSS, uten egne nummer.
Aksesjon: 2001
(Dette bildet er fra ei samling som ble hentet til museet fra Statskogs lokaler i Namsos etter avtale med ledelsen der 18. januar 2001.)
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».