Photo:
Huitfeldt-Kaas, Valentin Hartvig
/
Anno Norsk skogmuseum
Foss med nåledam, laksetrapp og tømmerrenne i den delen av Gjerstadvassdraget i Aust-Agder som kalles Søndeledelva. De nevnte kontruksjonene ble bygd i perioden 1905-1907, og de v...
SubjectFoss med nåledam, laksetrapp og tømmerrenne i den delen av Gjerstadvassdraget i Aust-Agder som kalles Søndeledelva. De nevnte kontruksjonene ble bygd i perioden 1905-1907, og de var følgelig ganske nye da dette fotografiet ble tatt i 1909. Fotografen, ferskvannsbiologen Hartvig Huitfeldt-Kaas, var nok særlig opptatt av laksetrappa, som ble bygd i siksak oppover en bergrygg nedenfor fossen, med henblikk på å forlenge laksens vandringer oppover i vassdraget. Fotografiet viser denne konstruksjonen, som ble støpt i betong, dels direkte på berget, dels på gråsteinsmurte fundamenter, som bidro til å gjøre de trinnvise fallene i trappa overkommelige å passere for fisken. Rester av denne laksetrappa skal ha stått inntil den ble revet vekk av en stor flom våren 2004. Påfølgende sommer ble det bygd ny laksetrapp på samme sted. Fløtingsløpet, med lense på oversida og tømmerrenne av tre på nedsida var lagt på den østre sida av elveløpet. Her ser vi noe av renna øverst til venstre i bildeflata. Fotografiet er tatt fra gangbrua over den nevnte nåledammen, med rekkverket som ei uskarp linje i forgrunnen.
[Vilhelm Valentin] Hartvig Huitfeldt-Kaas (1867-1941) var zoolog med ferskvannsfisk som spesiale. Etter artium søkte han seg til Universitetets zoologiske laboratorium i Kristiania, der først Fridtjof Nansen og seinere Johan Hjort ble hans læremestere og inspiratorer. Huitfeldt-Kaas ble ansatt som konservator ved Universitetets zoologiske museum i 1894, og ble leder for de praktiske-vitenskapelige undersøkelsene knyttet til ferskvannsfisk i Norge året etter. For å mestre denne oppgaven reiste han til Kiel for å få innblikk i sine tyske kollegers metodikk for planktonundersøkelser og analyser av fiskeskjell. Huitdtfeldt-Kaas publiserte blant annet «Die limnetischen Periodineen in norwegischen Binnenseen» (1900), «Planktonndersøkelser i norske vande» (1906), «Mjøsens fisker og fiskerier» (1916) og «Ferskvandsfiskenes utbredelse og indvandring i Norge med et tillæg om krebsen» (1918). Doktorgradsarbeidet hans, «Studier over aldersforhold og veksttyper hos norske ferskvannsfisker» ble utgitt i 1927. Ved siden av sitt faglige virke var Hartvig Huidtfeldt-Kaas hageentusiast og en ivrig jeger og friluftsmann. Norsk Skogmuseum har overtatt ei samling på drøyt 300 negativer som Hartvig Huidtfeldt-Kaas tok på sine reiser fiskeribiologiske studieturer i Norge. De fleste av motivene er fra vassdragene han arbeidet med som biolog og av fiskeinnretninger og fisk.
LitteraturreferanserBergan, A. L. (2020) Fiskeforskeren: Hartvig Huitfeldt-Kaas. Alt om fiske, (9), 66-68.
ArkivreferanserE-postutveksling mellom bibliotekar Anette Danielsen og redaksjonssjef i tidsskriftet Alt om fiske Aleksander L. Bergan som gir Anno Norsk skogmuseum tillatelse til å publisere vedlagt artikkel om Hartvig Huitfeldt-Kaas på DigitaltMuseum.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».