Fra en av arbeidsbenkene i Knudsen-smia i Mjøndalen, der øksesmed Oddbjørn Knudsen har lagt ut en del arbeidsstykker i stål på ei rekke. Hensikten var å vise hvordan ”merkedelen” ...
Knudsen-smia i Rådhusgata 7 på Veiavangen i Mjøndalen (Nedre Eiker i Buskerud) var en av de betydeligste leverandørene av merkeøkser til tømmermålinga langs norske fløtingsvassdrag ...
Knudsen-smia i Rådhusgata 7 på Veiavangen i Mjøndalen (Nedre Eiker i Buskerud) var en av de betydeligste leverandørene av merkeøkser til tømmermålinga langs norske fløtingsvassdrag. Grunnleggeren var Karl Henrik Knudsen (1870-1956), som hadde gått i smedlære i Bingen i Øvre Eiker. Han og kona, Jørgine Olaussen (f. 1875) fra Modum, kom til Mjøndalen i 1896. Der etablerte Karl Henrik Knudsen smie, mens kona drev ”Mjøndalens manufaktur- og skotøyforretning”. Paret hadde sju barn, hvorav de seks yngste var født etter at familien kom til Modum.
Smia ble oppført i teglstein. Den hadde to rom. I smierommet var det blant annet ei todelt esse, ambolter og fjærhammer. I det innenforliggende verkstedrommet var det arbeidsbenker med skrustikker og et par slipeskiver.
Karl Henrik Knudsen var en dyktig og oppfinnsom håndverker. I 1908 tok han patent på ei merkeøks, ”ved hvilken merkestykket er anbragt i samme linje som øksens hovedmasse, hvorved forskjellige fordele opnaaes. Saaledes blir merket tydeligere, og øksen faar større varighet, fordi der ingen brytning blir i materialet under hugningen” [fra patentbeskrivelse, patent nr. 18142 av 30. mars 1908). Han tok også ut patent på ei sammenleggbar sportsøks [nr. 36420 27/12 1922], og produserte dessuten blinkeøkser, strafføkser (avkortingsøkser), hoggøkser og fløterhaker. Det var imidlertid merkeøksene som var hovedartikkelen, spesielt etter at det lille familiefirmaet ble eneleverandør av slike økser til Glommen Tømmermåling. Knudsen var også en dominerende leverandør av merkeøkser til tømmermålingsforeninger i andre vassdrag i det østenfjellske Norge. I hektiske perioder kunne produksjonen komme opp i 50 økser i uka. I slike perioder var det gjerne to smeder og to oppslagere i virksomhet i smia.
Knudsen-smia ble en familiebedrift. Karl Henrik Knudsens eldste sønn, Oddmund (f. 1900), begynte i lære hos faren i 1914, og han overtok smia i 1938. Et par år seinere ble bedriftens stempel endret fra ”K. Knudsen” til ”O. Knudsen, Mjøndalen”. Oddmund Knudsens sønn, [Karl] Oddbjørn Knudsen (f. 1935), kom inn i virksomheten etter endt folkeskole i slutten av 1940-åra. Oddbjørn arbeidet sammen med faren til 1963-64. Da begynte smedene å merke at etterspørselen etter merkeøkser ble mindre, fordi målerforeningene gradvis gikk over til fargemerking (malingsampuller). Oddbjørn, som var en ivrig og dyktig idrettsutøver, omskolerte seg da til gymnastikklærer. Seinere fortsatte han med allmennlærerutdanning, slik at han fra 1976 var adjunkt. Når han hadde fri fra skolen, fortsatte Oddbjørn å hjelpe faren, som holdt smia i drift fram til 1980. Seinere har Oddbjørn tatt vare på smia som kulturminne, og brukt den som arena for formidling av håndverkstradisjoner, de siste åra med John Lystad (f. 1945) som medhjelper og oppslager. Knudsen-smia ble valgt til Nedre Eikers lokale kulturminne i samband med ”Kulturminnestafetten” i 1997.
Åsmund Eknæs fra Norsk Skogmuseum intervjuet Oddmund Knudsen i 1981, men verken lydbåndopptak eller notater fra intervjuet er gjenfunnet. OT Ljøstad og Bjørn Bækkelund fra samme museum besøkte smia høsten 2007. Fra dette besøket har museet stillsfotografier, videoopptak, samt avskrift av intervju. Dette og en del andre bilder ble tatt under et oppfølgingsarbeid i 2010. NRK skal også ha gjort en del opptak i Knudsen-smia, hvorav en kort redigert sekvens har vært vist i den populære programserien ”Norge rundt”. Oddbjørn Knudsen innledet i 2010 et samarbeid med den smedkyndige lærlingen Terje Anders Granås fra Arendal, som ble rekruttert via Norsk handverksutvikling på Lillehammer.
Fra en av arbeidsbenkene i Knudsen-smia i Mjøndalen, der øksesmed Oddbjørn Knudsen har lagt ut en del arbeidsstykker i stål på ei rekke. Hensikten var å vise hvordan ”merkedelen” – eggpartiet på ei merkeøks – ble til gjennom en lang serie av bearbeidingsprosesser. Her ser vi produkter fra noen av de siste stegene i prosessen. Til venstre i bildet ser vi en av malene som ble brukt til å forme den profilerte eggen. Mellom den og ei ferdig skjeftet øks helt til høyre ligger det fire øksehoder. Lengst til venstre blant dem ser vi et der sveisinga av stagene (i Knudsen-smia ble de kalt ”stablene”) som forbandt nakkepartiet og merkedelen nettopp er avsluttet. Videre mot høyre ser vi økseholder som har gjennomgått slipe- og poleringsprosessene, som var de siste leddene i operasjonen før øksene ble herdet, skjeftet og levert til kundene.
Knudsen-smia har huset en familiebedrift som produserte merkeøkser, strafføkser (avkortingsøkser), blinkeøkser, hoggøkser og fløterhaker i Mjøndalen gjennom tre generasjoner i perioden fra 1896 til 1980. Den gjenlevende smeden, Oddbjørn, begynte i lære hos faren Odmund (f. 1900) i slutten av 1940-åra, og hadde fulltidsjobb i smia fram til 1963-64. Deretter hjalp han faren, som holdt virksomheten gående til 1980, når han hadde ledig tid. Oddbjørn har restaurert smia, og som pensjonist driver han formidling av håndverkstradisjoner sammen med assistenten John Lystad.
Fotografiet ble tatt da OT Ljøstad og Bjørn Bækkelund fra Norsk Skogmuseum besøkte Knudsen-smia i dokumentasjonsøyemed 24. november 2011. Ved samme anledning ble det også tatt opp videofilm og lydbåndintervju. Ljøstad og Bækkelund rakk dessverre ikke å dokumentere alle faser i produksjonen av "merkedelen" til merkeøksene med stillsbilder.
Fotografering: November 24, 2010 - November 25, 2010
ArkivreferanserIntervju med Oddbjørn Knudsen (f. 1935), refererer til videopptak som ble gjort i forbindelse med dokumentasjon av hvordan "merkedelen" til ei merkeøks blir smidd, 24. novemner 2010. Avskrift finnes.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».