Skottfossen, ligger i den nedre delen av Skiensvassdraget, der vannet fra Norsjø-bassenget passerer en bergrygg før det faller ned i Farelva på sin veg mot Hjellevannet og Skien. ...
Skottfossen, ligger i den nedre delen av Skiensvassdraget, der vannet fra Norsjø-bassenget passerer en bergrygg før det faller ned i Farelva på sin veg mot Hjellevannet og Skien. Nedslagsfeltet dekker anslagsvis 10 000 kvadratkilometer, både i Øst-Telemark og i Vest-Telemark. Vannføringa varierer fra 2 000 kubikkmeter i sekundet under storflom til 50-760 kubikkmeter i spesielt vannfattige vintrer. Vannkraften i Skottfossen ble for alvor tatt i industriens tjeneste fra 1872, da Skotfos Træsliberi ble anlagt. Da hadde den gamle tømmerfløtinga, som hadde gitt fossen sitt navn, i stor utstrekning blitt flyttet over i den kanaliserte delen av vassdraget (med blant annet Løveid sluser) noe lengre mot nordøst. Tresliperiet vokste til en stor bedrift, som i tillegg til tremasse også produserte papir og tremasse. Bedriften ble fra 1890-tallet drevet sammen med Union Co. i Skien, og disse to fabrikkene ble storaktører i treforedlingsindustrien i Skiensvassdraget, for så vidt også på landsbasis. På denne tida begynte man også å utnytte energien i vannet på en ny måte, nemlig ved å omdanne den til elektrisistet. Fabrikken kjøpte fire små likestrømmaskiner, som ble koplet til en driftsturbin med reimtransmisjoner. Seinere fortsatte arbeidet med å få stadig mer energi ut av fossen. Forslaget om å bygge kraftstasjonen på dette fotografiet ble behandlet i Union-konsernets styre i 1950-51. Anlegget skulle dimensjoneres for to aggregater. Arbeidet med den nye kraftstasjonen startet på nyåret i 1951. Det ble sprengt en cirka 140 meter lang driftstunnel med et tverrsnitt på om lag 80 kvadratmeter fra Norsjø og ned til tomta der sjølve kraftstasjonen skulle ligge. Fjellet viste seg å være dårlig, så det måtte utføres omfattende utforingsarbeider med betong også. Kraftstasjonen ble utført i armert betong, og byggearbeidene var det entreprenørselskapet F. Selmer som utførte. Den første kaplanturbinen fra Karlstad mekaniska Werkstad hadde en yteevne på 16 000 hestekrefter. Generatoren ble bygd av det tyske firmaet AEG, men levert av selskapet EGA i Oslo. Dette anlegget produserte om lag 90 millioner kilowttimer i året. Kraftverksbygningen ble imidlertid dimensjonert med sikte på at den skulle kunne utvides. Vedtak om å realisere dette potesialet ble fattet i Union-konsernets styre våren 1969. Da hadde reguleringer høyere oppe i vassdraget (Hjartdøla og Tokke, Sundsbarm var også under regulering) ført til utjamning av vannføringa, slik at det var mer vann også i vintersesongen. Dette skapte altså nye muligheter, også ved Skottfoss. For å få på plass et nytt aggregat måtte det imidlertid også bygges en ny inntakstunnel. Mens det opprinnelige aggregatet var plassert i det som fra den vinkelen bygningen er avbildet på dette fotografiet var høyre ende, skulle det nye aggregatet plasseres mer sentralt. Målet var å oppnå en økning i produksjonskapasiteten på 75 millioner kilowattimer per år, slik at kraftverket kunne levere 165 millioner kilowattimer i år med «normalvannføring». Det nye aggrregatet var driftsklart våren 1971. Kapasitetsutvidelsen fikk ingen nevneverdig betydning for kraftverkets eksteriør. Energien fra Skotfos kraftverk ble brukt i Union-konsernets bedrifter i Skiensområdet, men noe ble også solgt til andre strømforbrukere over samkjøringsnettet. I likhet med annen Union-eid kraftproduksjon ble dette anlegget solgt i begynnelsen av 1980-åra. I dag er det Akershus Energi som eier og driver Skotfos kraftverk.
SubjectSkotfos kraftverk – også kalt Skotfos II - i Solum ved Skien, fotografert da anlegget var nytt i 1953. Fotografiet viser fasaden på nedstrøms side. Kraftstasjonsbygningen er utført i armert betong og fasaden preges av funkisstilen. Den avbildete fasaden har åtte pilastere som deler vegglivet i sju flater, de ytterste noe smalere enn de øvrige. Begge disse ytre feltene har inngangsdører på bakkeplan. Øverst på langveggen mot vassdraget er det et vindusfelt, sammensatt av rektangulære ruter i to høyder, bare avbrutt av de nevnte pilastrene. Bygningen har flatt tak, som fra starten av skal ha vært isolert med siporexgrus (gassbetong). Foran bygningen er det to avsatser mot vassdraget, begge med stålrekkverk. Tomta for kraftstasjonen er sprengt inn i en bergknaus. Bakenfor vokser det spredte furutrær. Vi skimter også en en brakkeliknende bygning og en liten bygning med tårn. Førstnevnte bygning er borte på et annet fotografi som var tatt fra samme vinkel omtrent på samme tid (SJF-F. 004573). Da fotografiet ble tatt lå det et tynt lag med nysnø på bakken..
Title"22 242" (Innskrift på baksida av fotografiet, antakelig fotografens negativnummer)Fotografs tittel
Dette og mange andre fotografier kom til Norsk Skogmuseum i forbindelse med at selskapet Nordic Paper i 2006 la ned papirfabrikken på Geithus og overførte arkivmateriale til museet.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».