"Det nye vaskeri v/ Dr. elven 31/1 - 55 m/bestyrerinnen"
Drammenselvens Papirfabrikker lå ved Geithusfossen i Drammenselva ved Geithus i Modum kommune. Selskapet bak virksomheten ble etablert under navnet Actieselskabet Ekers og Giethuus ...
Drammenselvens Papirfabrikker lå ved Geithusfossen i Drammenselva ved Geithus i Modum kommune. Selskapet bak virksomheten ble etablert under navnet Actieselskabet Ekers og Giethuus Papirfabriker i 1873. Gründerne var Harald Lyche, Erland Kjøsterud og Jørgen Meinich. Disse hadde tidligere samarbeidet om driften av Eker papirmølle, en virksomhet som siden begynnelsen av 1800-tallet hadde produsert klutepapir på Hedenstad i Øvre Eiker. Der erfarte de at den tradisjonelle måten å framstille papir på, med tekstilt råstoff som råstoff, var i ferd med å bli gammeldags. Meinich reiste til Tyskland for å lære den nye, mer industrielle produksjonsmetoden som Friedrich Gottlieb Keller og Heinrich Voelter hadde utviklet med tremasse som råstoff. Investorene forsto at en slik produksjon burde knyttes mot et vassdrag med fossekraft og god tilgang på trefiber fra fløtingstømmer. Derfor etablerte Lyche, Kjøsterud og Meinich en ny papirfabrikk ved Geithusfossen. Bedriften produserte sitt første papirark, med tekstilavfall, tremasse og halm som råstoff, like før juli i 1876. Fabrikken var i regulær drift fra 1878. Året etter ble anlegget på Hedenstad i Øvre Eiker ødelagt av brann, og det betydde at det ble slutt på papirproduksjonen der.
Samtidig syslet man med planer om tilpasning av produksjonen til et nytt patent med kokt gran som råstoff ved den nye papirfabrikken ved Geithusfossen. For å slette gammel gjeld og skaffe penger til teknisk omlegging, ble aksjekapitalen utvidet og navnet på virksomheten ble endret til Aktieselskapet Drammenselvens Papirfabrikker. Satsinga gav god inntjening, og i 1880-åra ble virksomheten utvidet, slik at den omfattet et tresliperi på den ene sida av elva og en papirfabrikk på den andre. Tremassen ble pumpet over til papirfabrikken i en diger rørledning. I tida som fulgte var virksomheten, som ved andre treforedlingsbedrifter, preget av skiftende konjunkturer, men eierne forsøkte stadig å møte knappere marginer med modernisering og effektivisering. Under 1. verdenskrig situasjonen vanskeligere, og i 1915 ble virksomheten solgt til Union-konsernet i Skien. Under det nye eierskapet ble produksjonen omlagt fra brunslippapir, som var i ferd med å bli utkonkurrert av sulfatcellulosebasert kraftpapir, til tynntrykkvaliteter. Bedriften forsøkte seg først med avis-, tapet- og maskinpapir, men fra andre halvdel av 1930-åra ble det særlig satset på greaseproof, papir som ble brukt til pakking av matvarer og andre fettholdige stoffer. Geaseproofproduksjonen var basert på sulfittcellulose, som ble kjøpt fra andre bedrifter. Derfor ble tresliperiet nedlagt i slutten av 1950-åra. Papirproduksjonen gikk videre på to maskiner. 1970-åra ble en vanskelig periode, men virksomheten overlevde, og i det påfølgende tiåret ble anlegget modernisert. I 1990-åra ble markedsforholdene vanskeligere igjen, samtidig som Union-konsernet gikk inn i Norske Skogindustrier. For ledelsen i dette konsernet var ikke greaseproofpapir ved fabrikken på Geithus noe interessant satsingsområde, og i 2001 ble virksomheten solgt til Nordic Paper AS, en ny konstellasjon som eide to greaseprooffabrikker i Sverige og to i Norge. Etter endringer på eiersida i dette selskapet ble det bestemt at virksomheten på Geithus skulle avvikles. Nordic Paper Geithus hadde på dette tidspunktet 114 ansatte.
SubjectFra vaskerirommet i murbygningen som ble bygd ved inngangen til Drammenselvens Papirfabrikker i 1954. Fotografiet er tatt i et rektangulært rom med murgolv, sementpussete vegger og tak. To av veggene hadde torams funkisvinduer. I tillegg var rommet opplyst av lysrør i taket. Dette taket og den øvre delen av veggene var kvitmalte, den nedre delen av veggene var malt i en noe mørkere farge. Møbleringa var forholdsvis enkel. Sentralt i rommet sto det et rektangulært trebord, som etter stilpreget å dømme kan ha vært fra mellomkrigstida. Langs den vinduløse langveggen til venstre i bildet sto det vaskemaskiner, skylletank og antakelig et tørkeskap. Vi ser også ei mørkhåret kvinne i kvit frakk ved ei tappekran ved denne veggen. I hjørnet på motsatt side, innerst i rommet sto to bord, oppstilt i vinkel mot hverandre, med store korger under. I forgrunnen til høyre ei elektrisk klesrulle. Bakgrunnen for at dette vaskeriet ble bygd var at mange av de cirka 215 ansatte ved Drammenselvens Papirfabrikker midt i 1950-åra bodde i boliger med knapp tilgang på vann. Dette gjaldt blant annet fabrikkens 17 boliger med til sammen 48 familier. Følgelig var forutsetningene for å etterleve etterkrigstidas hygieniske standarder så som så. Derfor bygde Drammenselvens Papirfabrikker i 1954 denne bygningen, som i tillegg til vaskeriet også inneholdt bad samt arbeidsrom for portvakten som skulle overvåke trafikken inn og ut av fabrikkområdet. Vaskeriet inneholdt to vaskemaskiner, en for 10-12 kilo tøy og en for 18-20 kilo, sentrifuge, tørkeskap og varmrulle. Tanken var at husmødrene i fabrikkmiljøet skulle kunne gå hit med skittentøyet sitt, få det vasket, tørket og rullet i moderne maskiner, for deretter å ta det med tilbake til klesskapene hjemme i familieleilighetene.
Title"Det nye vaskeri v/ Dr. elven 31/1 - 55 m/bestyrerinnen" (Innskrift fra påstemplet skjema på baksida av fotografiet)Fotografs tittel
Dette og mange andre fotografier fra samme sted ble avlevert til Norsk Skogmuseum i 2006 etter at selskapet Nordic Paper la ned papirfabrikken på Geithus og overdro arkivmateriale derfra til museet.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».