Drakt
Drakt er i videste forstand en samlebetegnelse for det en person kler seg i. Ordet drakt brukes også om et todelt kvinneantrekk som består av jakke og tilhørende skjørt eller bukser. Bildet viser kvinnelige politikere i den amerikanske kongressen i 2007 iført ulike typer drakter, et formelt antrekk som tilsvarer mennenes bruk av dress i vestlig klesmote.
Et utvalg historiske klesdrakter fra oldtida fram til renessansen.
Europeiske manns- og kvinnedrakter fra 1500- til 1800-tallet.
Drakt er en samlebetegnelse for alle klær og annet som en person har på seg på kroppen, også på hodet, hender og føtter. Ordet kommer av det plattyske dragen som betyr «bære», og drakt vil opprinnelig si «bør« eller «så mye som en kan bære på en gang».
Betegnelsen drakt brukes på norsk i en lang rekke sammensatte ord som betegner bestemte kombinasjoner av enkeltplagg, hele antrekk, som følger bestemte klesskikker eller påkledninger som er ment for en viss bruk. Ofte gjelder det ytterklær. Slike drakter kan være arbeidsdrakter, lagdrakter, treningsdrakter, embetsdrakter, prestedrakter, nasjonaldrakter, dykkerdrakter, badedrakter, spaserdrakter, tennisdrakter, romdrakter og så videre. En drakt eller et antrekk kan i tillegg til klesplagg bestå av fottøy og sko, hodeplagg og hatter, hansker og skjerf, smykker og annet tilbehør og utstyr til påkledningen.
Utformingen av klesdraktene er bestemt av en mengde forhold, både praktiske og kulturelle, og klesmotene har variert stort gjennom tidene og mellom ulike geografiske områder. Drakter og draktdetaljer har også vært forskjellige mellom ulike kjønn, aldersgrupper, arbeidsfunksjoner og andre grupper i et samfunn.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».