Hermine Wedel-Jarlsberg, f. Egeberg i vinterhagen på Sinsen gård.

Sinsen gård, interiør, vinterhage, palmer, planter, kvinne

Created with Sketch.

Brev fra en ukjent (novelle)

Stefan Zweig Brev fra en ukjent (Der Brief einer Unbekannten) er en novelle av den østerrikske forfatteren Stefan Zweig, publisert i 1922. Innhold Fortellingen skildrer en forfatter som vender hjem til Wien efter en ferie. Blant de siste dagers post befinner det seg en konvolutt uten returadresse. Den inneholder et brev fra en ukjent kvinne som skildrer hvorledes hennes ugjengjeldte kjærlighet til forfatteren har preget livet hennes. Hun hadde forelsket seg i ham allerede som trettenåring, da de bodde i samme bygård. Selv da hun flyttet til Innsbruck sammen med sin mor, glemte hun ham ikke, og da hun som attenåring flyttet tilbake til hovedstaden, begynte hun å oppsøke gården for å se til ham. En dag henvender han seg til henne, og enda han ikke kan huske henne, synes han å fatte interesse for piken, som han inviterer til middag. Senere drar de hjem til ham og tilbringer natten sammen, hva som gjentar seg to ganger før forfatteren setter ut på reisefot igjen. Efter hjemkomsten forsøker han ikke å gjenoppta kontakten; imidlertid har deres samkvem ført til at de har en felles sønn, som hun i årenes løp har oppdratt som alenemor. For å kunne finansiere tilværelsen, har hun opptrådt som konkubine for menn i Wiens øvre sosiale lag. Noen år senere treffer hun igjen på sin tidligere elsker i en nattklubb. Han har hørt tale om de tjenestene hun yter, og ber om å få tilbringe natten med henne. I håp om at han vil kjenne henne igjen, går hun med på det, men neste morgen forlater hun leiligheten hans desillusjonert, siden han ikke har gitt noen tegn til gjenkjennelse. Da barnet hennes dør av influensa, skriver hun brevet forfatteren nå leser. Mot slutten antyder hun at hun selv kan være smittet av sykdommen som tok livet av barnet deres. Forfatteren blir overveldet over innholdet i brevet og forsøker å rekonstruere de forskjellige møtene med kvinnen, men har bare fragmenterte minner om dem – «som i en drøm.» Utgivelser

Egeberg (slekt fra Sjælland)

Se Egeberg for andre slekter med samme navn Egeberg er en norsk slekt som stammer fra Hans Kobberø, som var degn i landsbyen Egeberg på Sjælland. Han var far til Westi Egeberg (1697–1778), prest i Lysabild sogn på Als. Han var igjen far til sogneprest i Lysabild Martin Egeberg (1718–1780), som var far til Westye Egeberg (1770–1830), som slo seg ned i Christiania i 1786 og fikk borgerskap der i 1800. Westye Egeberg grunnla trelastfirmaet Westye Egeberg & Co. og bygget opp en stor formue. Firmaet ble drevet fra 1800 til krakket i 1929, da selskapet solgte unna det meste av eiendommer, skoger og bedrifter det eide.Egeberg i Store norske leksikon Westye Egeberg var gift med Anna Sophie Muus (1775–1862) og var far til sorenskriver i Aker Johan Henrik Egeberg (1804–1894), som eide Grefsheim på Nes, nå i Ringsaker, Westye Martinus Egeberg (1805–1898), kirurg Christian August Egeberg (1809–1874), rittmester Peder Cappelen Egeberg (1810–1874) og komponisten Fredrikke Sophie Egeberg (1815–61). Christian August Egeberg var far til livmedikus Theodor Christian Egeberg (1847–1915). Peder Cappelen Egebergs etterkommere Rittmester Peder Cappelen Egeberg (1810–1874) ble gift i 1837 med Hanna Vilhelmine (Wilhelmine) Scheel (1813-1874), og deres sønner var Ferdinand Julian Egeberg (1842–1921), som innstiftet Egebergs ærespris, og industrimannen Einar Westye Egeberg (1851–1940). Ferdinand og Einar gikk sammen inn i familiefirmaet Westye Egeberg ved farens død i 1874. Ferdinand Julian Egeberg var far til premierløytnant Westye Parr Egeberg (1877–1959), gift med Nini Wedel-Jarlsberg, som overtok Bogstad gård etter sine foreldre og var gårdens siste private eier sammem med sin mann. De var foreldre til Lucy Egeberg (f. 1907), gift med skipsreder Leif Høegh (1896–1974), og Karen Egeberg (1911–2007), gift med godseier Nils Fredrik Nicolai Aall (1911–1981). Ferdinand Julian Egeberg var dessuten morfar til maleren Ferdinand Finne.

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Order this image

You have unsaved changes.

Are you sure you want to leave this page?

Share to