Trefoldighetskirken, Deichmanske bibliotek, Margaretakyrkan

Created with Sketch.

Brev fra en ukjent (novelle)

Stefan Zweig Brev fra en ukjent (Der Brief einer Unbekannten) er en novelle av den østerrikske forfatteren Stefan Zweig, publisert i 1922. Innhold Fortellingen skildrer en forfatter som vender hjem til Wien efter en ferie. Blant de siste dagers post befinner det seg en konvolutt uten returadresse. Den inneholder et brev fra en ukjent kvinne som skildrer hvorledes hennes ugjengjeldte kjærlighet til forfatteren har preget livet hennes. Hun hadde forelsket seg i ham allerede som trettenåring, da de bodde i samme bygård. Selv da hun flyttet til Innsbruck sammen med sin mor, glemte hun ham ikke, og da hun som attenåring flyttet tilbake til hovedstaden, begynte hun å oppsøke gården for å se til ham. En dag henvender han seg til henne, og enda han ikke kan huske henne, synes han å fatte interesse for piken, som han inviterer til middag. Senere drar de hjem til ham og tilbringer natten sammen, hva som gjentar seg to ganger før forfatteren setter ut på reisefot igjen. Efter hjemkomsten forsøker han ikke å gjenoppta kontakten; imidlertid har deres samkvem ført til at de har en felles sønn, som hun i årenes løp har oppdratt som alenemor. For å kunne finansiere tilværelsen, har hun opptrådt som konkubine for menn i Wiens øvre sosiale lag. Noen år senere treffer hun igjen på sin tidligere elsker i en nattklubb. Han har hørt tale om de tjenestene hun yter, og ber om å få tilbringe natten med henne. I håp om at han vil kjenne henne igjen, går hun med på det, men neste morgen forlater hun leiligheten hans desillusjonert, siden han ikke har gitt noen tegn til gjenkjennelse. Da barnet hennes dør av influensa, skriver hun brevet forfatteren nå leser. Mot slutten antyder hun at hun selv kan være smittet av sykdommen som tok livet av barnet deres. Forfatteren blir overveldet over innholdet i brevet og forsøker å rekonstruere de forskjellige møtene med kvinnen, men har bare fragmenterte minner om dem – «som i en drøm.» Utgivelser

Kirker i Norge

Nidarosdomen er en av de eldste og største kirkene i Norge. Kirkebygging i Norge tok til da kristendommen ble etablert omkring år 1000.Kirkebyggdatabasen De første byggene var enkle stolpekirker reist på 900 og 1000-tallet. De mer holdbare stavkirkene kom rundt 1070-tallet.«Stavkyrkjene i Noreg er eldre enn først anteke», NRK Sogn og Fjordane 3. november 2019 Rester av stolpekirker finnes blant annet under Urnes stavkirke og Lom stavkirke.Magnell, Steinar (2009): De første kirkene i Norge. Kirkebyggingen og kirkebyggere før 1100-tallet. Master thesis, University of Oslo. Omkring 1300 kirkebygg ble reist på 1100-1200-tallet i det som var landets første byggeboom. I alt har det blitt oppført omkring 3000 kirker i Norge, av disse er omkring halvparten borte. Langkirken er den typiske norske kirkeformen. Det er omkring 1620 kirkebygg knyttet til Den norske kirke. I tillegg er det bedehus knyttet til legmannsbevegelsen innenfor den norske kirken og det er kirkebygg innenfor andre kristelige trosretninger eller organisasjoner. Frem til 1900-tallet ble de fleste bygg oppført i tre. Av de 1676 kirkene som eksisterte i 1975 var 1324 bygg oppført før andre verdenskrig (i tråd med tradisjonelle arkitektoniske former). Om lag 10 % av eksisterende kirker er oppført i mellomalderen. Av mangel på palass og herregårder er kirkene det eneste monumentalbygget i mange bygdesamfunn og de norske kirkebyggene er landets viktigste kulturminner med hensyn til utvikling innenfor kunst, arkitektur og byggeteknikk. 220 kirkebygg er fredet, og i tillegg er 765 listeført som verdifulle kulturminne. Bakgrunn Kilder Fra år 1620 ble det ført systematiske kirkregnskap, mens kilder til eldre kirkehistorie er fragmentert. Kunnskap om mellomalderkirker er delvis basert på arkeologisk materiale, det gjelder særlig spor i grunnen etter de eldste stolpekirkene. Trondhjems reformats 1589 og Aslak Bolts jordebok lister kirker og kirkesteder. Det finnes spor av trekirker med jordgravde stolper fra midten av 1000-tallet og kongesagaene nevner trekirker reiste på 900-tallet. Ingen av Norges tidlige trekirker (før stavkirkene) er bevart og det er ikke bevart skriftlige beskrivelser av konstruksjon og byggeprosess. Det er derfor ikke kjent hvordan de var konstruert eller hvilke forbilder de kan ha etterlignet. Noen kirkesteder forsvant etter svartedauden og er ikke oppført i Reformatsen. Tidslinje Det 4 m høye steinkorset på Kvitsøy.

Oktogonale kirker i Norge

Hospitalskirken i Trondheim fra 1705 – forbilde for mange senere kirker og den eldste av de gjenværende åttekantkirkene i Norge. Oktogonale kirker i Norge ble vanlige fra omkring 1700. Hospitalskirken i Trondheim er den eldste eksisterende i landet. En oktogonal kirke, eller «åttekantkirke», er en kirkebygning der skipets grunnplan inkluderer en oktogon. Det finnes varianter av planformen ved at åttekanten er påsatt armer i lengderetning (som en langkirke) eller på tvers (som korskirke). De fleste åttekantkirkene ble oppført av lafta tømmer. Det var innenfor det daværende Nidaros bispedømme den oktogonale formen først ble vanlig i Norge, og det største antallet er i Møre og Romsdal, Trøndelag og Nordland fylker. Det har blitt oppført over 80 kirker med denne formen, de fleste står fortsatt. I perioden 1800–1850 ble omkring en firedel av nye kirker oppført med oktogonal form. Blant åttekantkirkene finnes også noen av landets største kirkebygg, for eksempel Røros kirke med 1640 sitteplasser og Vang kirke i Ridabu med 1000 plasser. Planformen har blant bakgrunn i den protestantiske gudstjenestes vekt på prekenen og ønsket om et åpent kirkerom med gode tilhørerforhold. Åttekantformen gir også mye gulvareal i forhold til medgått material. Tømmerstokkenes lengde kan ha begrenset muligheten til å sette opp store rektangulære bygg. De opprinnelig forbildene finnes trolig lenger sør i Europa, men overføringen til norske forhold ga en egen norsk stil. I omtalen av de oktogonale kirkene nevner Norges kunsthistorie de store steinkirkene i Sør-Fron og Vang spesielt, og beskriver Røros kirke som 1700-tallets mest monumentale kirkebygg: Form 295px|Grunnplan for ulike sentralkirker (1-4), sammenlignet med langstrakt katedral (5). (1) rotunde, (2) gresk kors, (3) åttekant, (4) kløverbladform med tre apsider. Grytten kirke med åttesidet telttak toppet med klokkehus og spir.

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Order this image

You have unsaved changes.

Are you sure you want to leave this page?

Share to