Jegerveien 4, "Høva".

sveitservilla "Høva", veranda, verandatrapp, markiser, hage, grusgang, skog

Created with Sketch.

Brev fra en ukjent (novelle)

Stefan Zweig Brev fra en ukjent (Der Brief einer Unbekannten) er en novelle av den østerrikske forfatteren Stefan Zweig, publisert i 1922. Innhold Fortellingen skildrer en forfatter som vender hjem til Wien efter en ferie. Blant de siste dagers post befinner det seg en konvolutt uten returadresse. Den inneholder et brev fra en ukjent kvinne som skildrer hvorledes hennes ugjengjeldte kjærlighet til forfatteren har preget livet hennes. Hun hadde forelsket seg i ham allerede som trettenåring, da de bodde i samme bygård. Selv da hun flyttet til Innsbruck sammen med sin mor, glemte hun ham ikke, og da hun som attenåring flyttet tilbake til hovedstaden, begynte hun å oppsøke gården for å se til ham. En dag henvender han seg til henne, og enda han ikke kan huske henne, synes han å fatte interesse for piken, som han inviterer til middag. Senere drar de hjem til ham og tilbringer natten sammen, hva som gjentar seg to ganger før forfatteren setter ut på reisefot igjen. Efter hjemkomsten forsøker han ikke å gjenoppta kontakten; imidlertid har deres samkvem ført til at de har en felles sønn, som hun i årenes løp har oppdratt som alenemor. For å kunne finansiere tilværelsen, har hun opptrådt som konkubine for menn i Wiens øvre sosiale lag. Noen år senere treffer hun igjen på sin tidligere elsker i en nattklubb. Han har hørt tale om de tjenestene hun yter, og ber om å få tilbringe natten med henne. I håp om at han vil kjenne henne igjen, går hun med på det, men neste morgen forlater hun leiligheten hans desillusjonert, siden han ikke har gitt noen tegn til gjenkjennelse. Da barnet hennes dør av influensa, skriver hun brevet forfatteren nå leser. Mot slutten antyder hun at hun selv kan være smittet av sykdommen som tok livet av barnet deres. Forfatteren blir overveldet over innholdet i brevet og forsøker å rekonstruere de forskjellige møtene med kvinnen, men har bare fragmenterte minner om dem – «som i en drøm.» Utgivelser

Palladios villaer

Palladios villaer er en samling av verk av den italienske arkitekten Andrea Palladio og hans medarbeidere i Veneto, hovedsakelig i provinsen Vicenza. Palladios arbeider i byen Vicenza, byen selv og disse villaene er satt på UNESCOs liste over verdensarven. På 1400-tallet begynte republikken Venezia å vende blikket mot landet innenfor byen. Dette skyldtes dels at handelen på havet endret seg og dels at de så farer fra landsiden. Den venetianske staten gikk sammen med private landeiere for å utnytte de uproduktive områdene. I 1556 opprettet de Magistratura del Beni Incuiti (magistraturet for udyrkede eiendommer). Ekspansjonen innover i landet ledet til at de ryddet og drenerte landområder som ble til jordbrukseiendommer. Velstående og adelige fra Venezia anskaffet slike eiendommer. De hadde bruk for infrastruktur til gårdsdriften, og etter hvert som landbruket ble en vesentlig inntektskilde, slo de seg også ned der. De ønsket imidlertid ikke å forlate den komfort og kultur de var vant til. Dette ledet til at villaen utviklet seg. Palladio var ikke den første som tegnet villaer i Veneto, men hans forgjengere tegnet og bygget villaer hvor de lot resten av gårdsbygningene være. Villaene før Palladio var dessuten gjerne sommerboliger. Det var Jacopo Sansovino som tok i bruk de klassiske elementene og som laget en samling av uthusene. Det var dette Palladio videreutvilket. Han så hovedbygget og resten av gårdsbygningene i sammenheng. Han introduserte en villa hvor uthusene ble samlet i et par barchesse på hver side av hovedbygget. Av vellykkede ferdigstilte eksempler på dette kan nevnes Badoer, Emo og Barbaro. Det er ikke alle av Palladios villaer som er hovedbygning i et gårdsbruk. Noen av dem er snarere små palasser i bymessig område eller like utenfor en by. Villa Foscari og Villa Capra (La Rotunda) er eksempler på slike villaer. Palladio utviklet sin villa fra den første, Villa Godi, som knapt har referanser til romerske forbilder. Etter sitt to års opphold i Roma i 1546–47 begynte han å tegne de villaene som etter hans tid har blitt forbilder for arkitekter over hele verden.

Babylons hengende hager

300px|Det franske Petit Larousses tolkning fra 1912 av de hengende hager. Babylons hengende hager var et av oldtidens sju underverker, et firkantet hageanlegg båret av søyler. Nebukadnesar II (konge 605—562 f.Kr.) skal ha latt det bygge for sin dronning. Nebukadnesar II fikk bygget hagene for å behage sin medinske dronning Semiramis som lengtet tilbake til sin barndoms fjellrike høyland. Paradoksalt er alt det vi vet om de hengende hagene skrevet av mennesker som selv aldri så dem, blant annet de greske historikerne Berossus, Diodorus Siculus, Strabon og Philo av Byzantium. Babylonske skrifttavler som var samtidig med Nebukadnesar II, som ble skrevet av mennesker som burde ha sett Hagene, inneholder ikke en eneste referanse til Hagene, men inneholder beskrivelser av palasset, byen Babylon og Babylons Gyldne Murer – strukturer som eksisterte samtidig som Hagene. right|300px|En tegning av Martin Heemskerck fra 1500-tallet av de hengende hager med Babels tårn i bakgrunnen.Detaljerte beskrivelser av Hagene kommer fra eldgamle greske kilder, inkludert tekstene til Strabon og Philo av Byzantium. Babylons hengende hager beskrives som en avtrappet pyramide som reiste seg mot himmelen terrasse for terrasse. Den hvilte på et kvadratisk fundament med tverrmål på omtrent 480 m. Hver terrasse var støttet opp av skyggefulle søylearkader, og disse støttepillarene var hule og fylt med jord for å gi rom for store trær. Hver terrasseavsats var rikt beplantet med alle slags planter; bregner, blomster og trær. Det skal også ha vært eksotiske dyr i disse hagene. Et kunstig vanningsanlegg bestående av pumper og kanaler forsynte hele strukturen med vann fra Eufrat. Mange moderne historikere mener derfor at Hagene kan ha vært oppdiktet. Det har blitt fremmet følgende teori: Da Aleksander den stores soldater nådde det fruktbare Mesopotamia i år 331 f.Kr (altså over 200 år etter at Hagene angivelig ble bygget) og fikk se den vakre byen Babylon, ble de svært imponert. Da de senere returnerte hjemlandet sitt, var det med fantastiske historier om hva de hadde sett: De fantastiske hagene og palmetrærne i Mesopotamia Nebukadnesars palass

2 comments

  • Se også: Bjørnstjerne Bjørnson veranda hund
  • Industrileder Harald Bjerke eide huset Høva. Se Digitalarkiv- Folketellingen 1900.

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Order this image

You have unsaved changes.

Are you sure you want to leave this page?

Share to