En død kvinne ligger i en seng

Created with Sketch.

Post mortem-portrett

Post mortem-fotografi av en ung pike. Fotografert av Gustav Borgen 1911. Bildesamlingen, Norsk Folkemuseum. Foreldre med avdød datter. Før man hadde mulighet til å reise langt for å delta i en begravelse, var det vanlig å ta bilde av avdøde slik at familien kunne se vedkommende. Post mortem-portrett er et maleri eller foto av en avdød person. Post mortem-fotografering, det å ta bilder av personer som nylig har avgått ved døden, var praksis i Norge fra fotografiets barndom på 1800-tallet og fram til midten av 1900-tallet. Man finner eksempler på post-mortem fotografier i ulike fotografiske teknikker, også i eldre teknikker slik som daguerrotypier og ambrotypier. Profesjonelle fotografer i byene og lokale bygdefotografer påtok seg slike oppdrag som en viktig del av virksomheten. Fotografiene hadde en tydelig minnefunksjon. Etter hvert utviklet det seg en særegen estetikk rundt slike bilder. Blomsterdekorasjoner og andre symbolladede elementer sammen med fotografens fremstilling bidro til å skape et forskjønnet bilde av døden. En ikonografi som har nært slektskap til lignende motiver i malerkunsten. Skikken med å fotografere døde familiemedlemmer er ikke lenger så vanlig og formalisert, men man ser eksempler på at det fortsatt eksisterer i andre former. Det gjelder for eksempel foreldre som har mistet små barn og som har private bilder av den lille døde som et evig minne. I Norge finner man post mortem-portretter bevart i private hjem og i museer/arkiver. Norsk Folkemuseum har for eksempel post mortem-fotografier av Anders Beer Wilse (1865-1949) og Gustav Borgen (1865-1926) i sin fotosamling. Østfold fylkes billedarkiv laget i 1993 utstillingen «Ved livets slutt» med fotografier fra arkivets samling hvor blant annet post mortem-portretter ble utstilt og omtalt. Norske institusjoner med post mortem-portretter Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane

Glen or Glenda

Poster for filmen Glen or Glenda Glen or Glenda er en dramafilm fra 1953 som ble skrevet og redigert av Ed Wood. Sentrale roller i filmen innehas av Bela Lugosi og Wood’s daværende kjæreste Dolores Fuller. Den opprinnelige tittelen var I Changed My Sex!. Filmen er et dokumentardrama om crossdressing og transkjønnethet og er halveis biografisk av natur. Wood var selv en crossdresser og filmen var en appell om toleranse. Den er betraktet som en av de verste filmer noensinne, men har blitt en kultfilm på grunn av sitt lave budsjett og idiosynkrasiske natur. Handlingsreferat Historien begynner med en forteller, kalt The Scientist, som gir kryptiske kommentarer om menneskeheten. Han mener at menneskehetens konstante jakt etter det ukjente resulterer i overraskende ting som kommer frem i lyset. Men de fleste av disse "nye" oppdagelsene er i realiteten ganske gamle. Senere vender scenen til gatene i en by, med fortelleren som kommenterer hvordan alle mennesker har deres egne tanker, ideer og personlighet. Filmen forteller deretter historien om en transvestitt ved navn Patrick / Patricia, som nylig har valgt å begå selvmord. Et selvmordsbrev forklarer årsakene bak selvmordet. Patrick / Patricia hadde allerede blitt arrestert fire ganger for Crossdressing i offentligheten, og hadde tilbrakt tid i fengsel. Fordi han ønsker å fortsette å bruke kvinneklær, var flere arrestasjoner og fengsel bare et spørsmål om tid. Så han valgte å avslutte sitt eget liv, og ønsker å bli gravlagt med kvinneklær på. Inspektør Warren er forvirret, og ønsker å finne ut mer om Crossdressing. Så han kontakter Dr. Alton, som forteller historien om Glen / Glenda for ham. En flashback-scene avslører at en ung Glen begynte å bruke søsterens kjole til et Halloween-selskap. Han fortsatte å gå med søsterens klær. Men søsteren Sheila tok ham på fersken, og avskyr ham etter dette.

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Order this image

You have unsaved changes.

Are you sure you want to leave this page?

Share to