Laugstol bruks bygninger på Eidet mellom Hjellevannet og Bryggevannet i Skien, fotografert mot slutten av 1800-tallet. Vi ser brukets elektrisitetsverk, en to og en halv etasjer h...

About the object

• IdentifierSJF-F.007640
• Avbildet stedNorge Telemark Skien Grenland Laugstol Bruk
• General subject termPortrett
• Specific subject termsTømmerfløting Industri Arkitektur Treforedling Kraftproduksjon
• SubjectLaugstol bruks bygninger på Eidet mellom Hjellevannet og Bryggevannet i Skien, fotografert mot slutten av 1800-tallet. Vi ser brukets elektrisitetsverk, en to og en halv etasjer høy teglsteinsbygning, til venstre i bildet. Til høyre for den ligger tresliperiet, en enetasjes bygning, som også er oppført i teglmur. Helt til høyre, på en tørrmurt avsats mot vassdraget, ligger en liten trebygning i sveitserstil, som huset selskapets kontorer. I forgrunnen stikker det opp en del luker, som antakelig ble brukt til å regulere gjennomstrømminga av vann far Hjellevannet til Bryggevannet. Opptakten til etableringa av den virksomheten som de avbildete bygningene huset skjedde i 1873, da trelasthandlerne Nils Kittilsen og Hans Carl Hansen kjøpte «Møller-saga»av sakfører Halv. Paulsens bo. Eiendommen omfattet egentlig flere gamle sagsteder, som hadde hentet energi fra Bollefossen («Tiedemand-saga», «Laugstol-saga» og «Dam- eller Skruesaga»). For å nyttiggjøre seg eiendommen og vannkrafta som hørte med etablerte de to gründerene et aksjeselskap som de kalte «Laugstol Interessentskab», med blant annet ingeniør Gunnar Knudsen som medaksjonær og styreleder. Virksomheten startet med trelastproduksjon, men sagbruket var ikke regningssvarende. Derfor bestemte generalforsamlinga i Laugstol Interessentskab i 1878 at de skulle satse på utvidelse av et lite tresliperi de hadde hatt gående siden 1874 i stedet. Bedriften fikk to turbiner og fire slipeapparater. Ei justering av dammene for Hjellevannet i 1898 gjorde det mulig å utnytte en fallhøyde på 15 ½ fot. Dette inspirerte til investering i nye turbiner, noe som gav kraft til en betydelig produksjonsøkning. I 1885 ble Norges første elektrisitetsverk etablert i tilknytning til tresliperiet. Ambisjonen var i første omgang å skaffe god belysning til bedriften og til kanalselskapets slusedrift i Skien. Etter bybrannen i 1886 ble det installert en Siemens-dynamo som skulle gi energi til 120 lamper. Alt i 1889 ble anlegget utvidet med to dynamoer, som gav energi til over 1 000 lamper. Ti år seinere ble det også anskaffet et akkumulatorbatteri, som gav strøm til 8-900 lamper. Selskapet leverte strømt til gatebelysning i Skien sentrum, til rådhus, kirke, folkebad og brannstasjon, samt til havnevesenet, samt en del private bedrifter.
• Type Photograph