Munkespade

About the object

• aboutMunkespade, brukt ved steiking av munk. Dette er et 44,7 centimeter langt teredskap med et cirka 14 centimeter langt opg 3,2 centimeter bredt blad i den ytre enden. Den øvre enden, skaftet, har et hull til opphenging.
• DesignationMunkespade
• IdentifierSJF.03264
• Type Thing

• Dimensions value
  • Bredde3.2 cm
  • Lengde44.7 cm
  • Tykkelse0.9 cm

• MaterialsTre

• Other information

  Om munk skriver Geir Hovensjø i artikkelen «Skogsarbeidernes kosthold» (1975):

  «Munk var flere steder hovedretten i kostholdet. (Tryil, Åmot, Hedmark). Munkerøra best av hvetemel utrørt i vatn og tilsatt salt. Munken ble stekt i fleskefett eller smult til ei tjukk pannekake. Enkelte brukte natron eller eggepulver til hevelse. Røra ble slått i en ring i panna så det ble en åpning i midten for fettet slik at munken nærmest fløt i panna.

  Om munkens betydning forteller Birger Nysæther fra Åmot: "Munk var obligatorisk midt på dagen - og hver dag hele vintersesongen igjennom. Ingen ble lei av denne kosten, selv om dette foregikk gjennom alle år. En klunne variere noe med det en drakk til - melk, kaffe, eller en kunne også spise "typpærsoll" ved siden av. På munken brukte en aldri syltetøy, bare sukker. Munkespade var noe en laget allerede første dagen i koia.

  I Solør gikk munken under navnet "kålbull". "Kålbullslengen" kaltes det når bullen ble slengt opp i lufta og tatt igjen i panna i snudd tilstand. Også i Trøndelag gikk retten under navnet kålbull. I Innherad ble den innført av svenske skogsarbeidere i åra etter første verdenskrig. I Selbu ble det ofte brukt bakepulver og litt egg i munken, og kvaliteten ble da atskillig bedre enn når en bare brukte mjøl og vatn.»

  Det finnes fire fotografier av Trygve Åsheim som steiker munk i Hovensjøs artikkel. Mye tyder på at han bruker denne munkespaden både til å piske ingrediensene i røra sammen og til å vende den halvstekte munken.

  Expand text Collapse text