Anno Norsk skogmuseum

  • Sendingskurven er bundet i bjørketæger, og denne typen sendingskurver var vanlig i Østerdalen. Den har en rund form, og har både fot og hank. Kurven er bundet av Borghild Strømsøe i 1971. Bunnen er flettet i teknikken enkel binding (østlandsteknikk). I overgangen mellom kurvens bunn og side er det et skifte i fletteteknikk fra enkel binding til konturbinding. Siden er dekorert med et gjennombrutt sikksakkmønster i to omganger. Deretter er det et parti med konturbinding, før det igjen er et parti med sikksakkmønster i to omganger. Avslutningen er forsterket med en slitekant i kjedebinding. Avslutningen har en kant av tunger (sikksakkmønster). For at hanken skal være stødig og sterk, lages det skråtåg til begge sider av hanken. Hanken har bestått av tre bindetåg, som en isydd trehank. Hanken er festet på innsiden og nederst på kurven side. På enden av hanken er det lagd et lite hode for at tåga ikke skal gli ut av festestingene. Kurvens fot er flettet i kjedebindingsteknikk. Foten er flettet i kurvens bunn, og gjør at kurven er slitesterk og stødig.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Sendingskurven er bundet i bjørketæger, og denne typen sendingskurver var vanlig i Østerdalen. Den har en rund form, og har både fot og hank. Kurven er bundet av Borghild Strømsøe i 1971. Bunnen er flettet i teknikken enkel binding (østlandsteknikk). I overgangen mellom kurvens bunn og side er det et skifte i fletteteknikk fra enkel binding til konturbinding. Siden er dekorert med et gjennombrutt sikksakkmønster i to omganger. Deretter er det et parti med konturbinding, før det igjen er et parti med sikksakkmønster i to omganger. Avslutningen er forsterket med en slitekant i kjedebinding. Avslutningen har en kant av tunger (sikksakkmønster). For at hanken skal være stødig og sterk, lages det skråtåg til begge sider av hanken. Hanken har bestått av tre bindetåg, som en isydd trehank. Hanken er festet på innsiden og nederst på kurven side. På enden av hanken er det lagd et lite hode for at tåga ikke skal gli ut av festestingene. Kurvens fot er flettet i kjedebindingsteknikk. Foten er flettet i kurvens bunn, og gjør at kurven er slitesterk og stødig.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Sendingskurven er bundet i bjørketæger, og denne typen sendingskurver var vanlig i Østerdalen. Den har en rund form, og har både fot og hank. Kurven er bundet av Borghild Strømsøe i 1971. Bunnen er flettet i teknikken enkel binding (østlandsteknikk). I overgangen mellom kurvens bunn og side er det et skifte i fletteteknikk fra enkel binding til konturbinding. Siden er dekorert med et gjennombrutt sikksakkmønster i to omganger. Deretter er det et parti med konturbinding, før det igjen er et parti med sikksakkmønster i to omganger. Avslutningen er forsterket med en slitekant i kjedebinding. Avslutningen har en kant av tunger (sikksakkmønster). For at hanken skal være stødig og sterk, lages det skråtåg til begge sider av hanken. Hanken har bestått av tre bindetåg, som en isydd trehank. Hanken er festet på innsiden og nederst på kurven side. På enden av hanken er det lagd et lite hode for at tåga ikke skal gli ut av festestingene. Kurvens fot er flettet i kjedebindingsteknikk. Foten er flettet i kurvens bunn, og gjør at kurven er slitesterk og stødig.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Sendingskurven er bundet i bjørketæger, og denne typen sendingskurver var vanlig i Østerdalen. Den har en rund form, og har både fot og hank. Kurven er bundet av Borghild Strømsøe i 1971. Bunnen er flettet i teknikken enkel binding (østlandsteknikk). I overgangen mellom kurvens bunn og side er det et skifte i fletteteknikk fra enkel binding til konturbinding. Siden er dekorert med et gjennombrutt sikksakkmønster i to omganger. Deretter er det et parti med konturbinding, før det igjen er et parti med sikksakkmønster i to omganger. Avslutningen er forsterket med en slitekant i kjedebinding. Avslutningen har en kant av tunger (sikksakkmønster). For at hanken skal være stødig og sterk, lages det skråtåg til begge sider av hanken. Hanken har bestått av tre bindetåg, som en isydd trehank. Hanken er festet på innsiden og nederst på kurven side. På enden av hanken er det lagd et lite hode for at tåga ikke skal gli ut av festestingene. Kurvens fot er flettet i kjedebindingsteknikk. Foten er flettet i kurvens bunn, og gjør at kurven er slitesterk og stødig.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Sendingskurven er bundet i bjørketæger, og denne typen sendingskurver var vanlig i Østerdalen. Den har en rund form, og har både fot og hank. Kurven er bundet av Borghild Strømsøe i 1971. Bunnen er flettet i teknikken enkel binding (østlandsteknikk). I overgangen mellom kurvens bunn og side er det et skifte i fletteteknikk fra enkel binding til konturbinding. Siden er dekorert med et gjennombrutt sikksakkmønster i to omganger. Deretter er det et parti med konturbinding, før det igjen er et parti med sikksakkmønster i to omganger. Avslutningen er forsterket med en slitekant i kjedebinding. Avslutningen har en kant av tunger (sikksakkmønster). For at hanken skal være stødig og sterk, lages det skråtåg til begge sider av hanken. Hanken har bestått av tre bindetåg, som en isydd trehank. Hanken er festet på innsiden og nederst på kurven side. På enden av hanken er det lagd et lite hode for at tåga ikke skal gli ut av festestingene. Kurvens fot er flettet i kjedebindingsteknikk. Foten er flettet i kurvens bunn, og gjør at kurven er slitesterk og stødig.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Sendingskurven er bundet i bjørketæger, og denne typen sendingskurver var vanlig i Østerdalen. Den har en rund form, og har både fot og hank. Kurven er bundet av Borghild Strømsøe i 1971. Bunnen er flettet i teknikken enkel binding (østlandsteknikk). I overgangen mellom kurvens bunn og side er det et skifte i fletteteknikk fra enkel binding til konturbinding. Siden er dekorert med et gjennombrutt sikksakkmønster i to omganger. Deretter er det et parti med konturbinding, før det igjen er et parti med sikksakkmønster i to omganger. Avslutningen er forsterket med en slitekant i kjedebinding. Avslutningen har en kant av tunger (sikksakkmønster). For at hanken skal være stødig og sterk, lages det skråtåg til begge sider av hanken. Hanken har bestått av tre bindetåg, som en isydd trehank. Hanken er festet på innsiden og nederst på kurven side. På enden av hanken er det lagd et lite hode for at tåga ikke skal gli ut av festestingene. Kurvens fot er flettet i kjedebindingsteknikk. Foten er flettet i kurvens bunn, og gjør at kurven er slitesterk og stødig.
    Photo: Anno Norsk skogmuseum
  • Sendingskurven er bundet i bjørketæger, og denne typen sendingskurver var vanlig i Østerdalen. Den har en rund form, og har både fot og hank. Kurven er bundet av Borghild Strømsøe i 1971. Bunnen er flettet i teknikken enkel binding (østlandsteknikk). I overgangen mellom kurvens bunn og side er det et skifte i fletteteknikk fra enkel binding til konturbinding. Siden er dekorert med et gjennombrutt sikksakkmønster i to omganger. Deretter er det et parti med konturbinding, før det igjen er et parti med sikksakkmønster i to omganger. Avslutningen er forsterket med en slitekant i kjedebinding. Avslutningen har en kant av tunger (sikksakkmønster). For at hanken skal være stødig og sterk, lages det skråtåg til begge sider av hanken. Hanken har bestått av tre bindetåg, som en isydd trehank. Hanken er festet på innsiden og nederst på kurven side. På enden av hanken er det lagd et lite hode for at tåga ikke skal gli ut av festestingene. Kurvens fot er flettet i kjedebindingsteknikk. Foten er flettet i kurvens bunn, og gjør at kurven er slitesterk og stødig.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Sendingskurven er bundet i bjørketæger, og denne typen sendingskurver var vanlig i Østerdalen. Den har en rund form, og har både fot og hank. Kurven er bundet av Borghild Strømsøe i 1971. Bunnen er flettet i teknikken enkel binding (østlandsteknikk). I overgangen mellom kurvens bunn og side er det et skifte i fletteteknikk fra enkel binding til konturbinding. Siden er dekorert med et gjennombrutt sikksakkmønster i to omganger. Deretter er det et parti med konturbinding, før det igjen er et parti med sikksakkmønster i to omganger. Avslutningen er forsterket med en slitekant i kjedebinding. Avslutningen har en kant av tunger (sikksakkmønster). For at hanken skal være stødig og sterk, lages det skråtåg til begge sider av hanken. Hanken har bestått av tre bindetåg, som en isydd trehank. Hanken er festet på innsiden og nederst på kurven side. På enden av hanken er det lagd et lite hode for at tåga ikke skal gli ut av festestingene. Kurvens fot er flettet i kjedebindingsteknikk. Foten er flettet i kurvens bunn, og gjør at kurven er slitesterk og stødig.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Sendingskurven er bundet i bjørketæger, og denne typen sendingskurver var vanlig i Østerdalen. Den har en rund form, og har både fot og hank. Kurven er bundet av Borghild Strømsøe i 1971. Bunnen er flettet i teknikken enkel binding (østlandsteknikk). I overgangen mellom kurvens bunn og side er det et skifte i fletteteknikk fra enkel binding til konturbinding. Siden er dekorert med et gjennombrutt sikksakkmønster i to omganger. Deretter er det et parti med konturbinding, før det igjen er et parti med sikksakkmønster i to omganger. Avslutningen er forsterket med en slitekant i kjedebinding. Avslutningen har en kant av tunger (sikksakkmønster). For at hanken skal være stødig og sterk, lages det skråtåg til begge sider av hanken. Hanken har bestått av tre bindetåg, som en isydd trehank. Hanken er festet på innsiden og nederst på kurven side. På enden av hanken er det lagd et lite hode for at tåga ikke skal gli ut av festestingene. Kurvens fot er flettet i kjedebindingsteknikk. Foten er flettet i kurvens bunn, og gjør at kurven er slitesterk og stødig.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum

Kurv

About the object

  • about
  • DesignationKurv
  • Precise designationSendingskurv
  • IdentifierSJF.03431
  • Indexing termFlettverk Tægerbinding
  • Type Thing
  • Dimensions value
    • DiameterBunn21.5 cm
    • DiameterKant38.0 cm
    • HøydeKurv18.0 cm
    • HøydeKurv m/hank24.0 cm
Created with Sketch. Add a comment or suggest edits

History

Created with Sketch. Add a comment or suggest edits

Classification

References

    • Fotoreferanser7401029-10

License information

  • License Contact owner for more information

Metadata

  • IdentifierSJF.03431
  • Part of collectionAnno Norsk skogmuseum
  • Owner of collectionStiftelsen Norsk Skogmuseum
  • InstitutionAnno Norsk skogmuseum
  • Date publishedMarch 17, 2014
  • Date updatedApril 13, 2023
  • DIMU-CODE011022723172
  • UUID9acd3d80-19a0-4187-939a-1507dda03f7d
  • Tags

There are 216 results for «Flettverk» in Anno Norsk skogmuseum:

Blåbergkorg med dekkpapir

Blåbergkorg med dekkpapir. Korga er laget av furuspon. Korga er 3...

5 pictures

Anno Norsk skogmuseum
kurv

Lindby-Aas, Johannes

kurv. Kurven er laget av tresp...

5 pictures

Anno Norsk skogmuseum
Dekkpapir

Dekkpapir. Underobjekt 3. Dekkpapir med påskrift "Blåbær".

3 pictures

Anno Norsk skogmuseum
Dekkpapir

Dekkpapir. Del av komplekst objekt: Dekkpapir. East-Norway. Se h...

3 pictures

Anno Norsk skogmuseum
Holk

Holk. Denne andrekurven, eller andeholken, har blitt en del av mu...

6 pictures

Anno Norsk skogmuseum

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

You are not logged in –

Select the images you want to order

Share to