I 1961 hadde fagtidsskriftet «Norsk Skogbruk» følgende reportasje om den nye Tiger-modellen fra Jo-Bu:
«Ny motorsag fra Jo-Bu.
Jugoslavia har allerede bestilt 600 Jo-Bu Tiger.
Skogsfolk har for vane å trekke på skuldrene når de hører om nye maskiner og redskaper. De er som oftest skeptiske overfor alt nytt, - men dersom det nye viser seg å være brukbart, da nøler de sjelden lenge med å ta det i bruk.
Det er ikke mer enn 10-12 år siden de fleste norske skogsarbeidere bare blåste av motorsagene, og fradømte dem livets rett. De var interessante kuriositeter, men praktisk brukbare – å nei. Det norske skogforsøksvesens hogstundersøkelser i Hurdal viste riktignok at motorsagene hadde mye for seg, men likevel.
Hvorfor disse refleksjoner om innledning til en omtale av Jo-Bus nye motorsag, D 94 Tiger? Jo, fordi det samme firma som 1947 ble beskyldt for å spille hasard da de startet med produksjon av motorsager allerede i flere år er kritisert fordi de ikke fulgte med i kappløpet og kom med en direktedreven sag. Så fort kan utviklingen gå. Det er verdt å tenke over dette når vi står foran en mekaniseringsperiode i vårt skogbruk, der maskiner som i dag synes umulige, trolig om få år vil bli alminnelige. Men kanskje er det bare bra at kjøperne er skeptiske, så lenge produsentene har fantasi og dristighet, og våre forskere har hånd om utviklingen, vil nok sluttresultatet likevel bli brukbart.
Jo-Bu Tiger er en helt ny sag. Motoren er bygget for direkte drift. Den yter 5 hk (DIN) ved turtall på 5 000. Veivaksel med lagring, magnet og clutch er bygget sammen til en sammenhengende, robust enhet, som har stor motstandskraft mot sjokk.
Sagen er utstyrt med servo-clutch. Det er en ny type sentrifugalclutch, som utmerker seg ved at den først går i inngrep ved et relativt høyt turtall – ca. 2 500 omdr., og den slurer ved 3 000 omdr./min. Servoclutchen er videre konstruert slik at inngrepet blir sterkere så snart sagingen begynner, og oppnår dermed større effektivitet. Sagen har derfor stor skjæringshastighet.
Kjeden har utvendig styring. Den ideelle kjedehastighet oppgis å være 11-13 m/sek. Sverdet er fortsatt smalt, slik at det blir mulig å bruke fellekile, selv på små dimensjoner.
Sagen er utstyrt med halvautomatisk startsperre for gasshendelen. Dette gir en bedre og mer ufarlig startstilling.
Vekten er 10 kg fullt montert. Bensintanken tar 1,25 liter og oljetanken 0,75 liter. Forgasseren er membranforgasser, som arbeider like godt i alle stillinger. Prisen er 1 590 kroner.
Utseende skiller seg ganske sterkt fra de tidligere Jo-Bu modeller. Tiger-sagen er elegant strømlinjeformet, den virker kompakt og robust. Sagen er holdt i svart og rødt, og farvene er så pene, at det er verdt å nevne dem.
Jo-Bu Tiger er prøvet i over 2 år før den nå er sluppet på markedet. Det skal foreløpig produseres 80 sager pr. dag, og det er lagt opp til en serie på 5 000.
Under omvisningen på fabrikken i Drøbak nylig ble den nye sagen for første gang demonstrert offentlig her i landet. Salgssjef Meland fortalte at det er Sverige som har avtatt flest norske motorsager. Finland har også kjøpt mange, og en del er gått til Danmark, Sveits, Brasil og deler av Mellom-Europa. Nå begynner også jugoslavene å bli interessert, og nylig kom den første bestillingen på 600 Tiger-sager. Meland mente man her hadde et stort potensielt marked, og den som erobrer det vil gjøre det godt, fordi jugoslavene sannsynligvis vil komme til å standardisere utstyret.
Disponent Johnsen fortalte at sen levering av deler iblant bidro til å sinke leveransene av nye sager. For enkelte deler er det en leveringstid på 8 måneder, i beste fall 4 måneder, og det er grunnen til at det er vanskelig å komme høyere enn 80 sager pr. dag.
Flere av dem som deltok i omvisningen denne gang hadde også vært tilstede da den første Jo-Bu-sagen ble demonstrert, etter skogsjef Vaa’s utsagn den 4. september 1947. Disse «veteranene» hyllet fabrikken for dens innsats, og i første rekke de to opphavsmennene, Johnsen og Busk. Jo-Bu er nå blitt en storbedrift med 166 ansatte, og fabrikken har hittil levert 37 500 motorsager i Norge.»
I 1964 lanserte Jo-Bu den nye og lette modellen «Starlet», samtidig som de også kom med en ny versjon av «Tiger-saga», som hadde vært firmaets hovedprodukt siden 1960. I fagtidsskiftet «Norsk Skogbruk» ble disse nyvinningene omtalt slik:
«Starlet-modellen veier bare 8,4 kilo og er den første modell fra Jo-Bu i denn klassen. Starlet gir en toppytelse på 4 hk ved 7 omdreininger/minutt. Den er vel egnet til kvisting, og støynivået fra motoren er forbausende lavt for en motorsag. Tiger S er en videreføring av D-94-Tiger, som ble lansert i 1960, og som i de senere år har vært dominerende både her hjemme og som eksportartikkel. Inntil 1963 var det levert 25 000 av denne modell. Blant de viktigste forbedringer på den nye modell kan nevnes: kraftigere motor, sytt skjæreutstyr, bedre kjølesystem, samt nytt, helautomatisk smøresystem, som også gir en «påtår» etter bruk, slik at oljesystemet alltid er rent. I likhet med Starlett har også Tiger S servokopling med utskiftbare bremsekloss-segmenter. Vekten er 10,7 kg. og motoren utvikler 5,5 hk ved 5 600 omdr./min., hvilket betyr om lag 10 pst. Større motorytelse i forhold til den forrige modellen.»
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».