Forholdsvis lang høvel. Stokken er lagd av hard lauvtreved, antakelig bjørk, og har rektangulær form. På den bakre delen av oversida er det gradet ned et handtak som er profilert og later til å være sammenlimt av tre lag, hvorav det midterste er av en mørk tresort. På den fremre delen av stokken er det tappet ned en beinstump med elipseformet tverrsnitt. Den har tjent som slagsted når den fastkilte tanna skulle løsnes. Denne tanna er fastkilt bak framspringende "kjaker" i sponrommets sidevegger. På oversida av tannas øvre del er produsentens merke påstemplet (jfr. egen rubrikk). Tanna har sponbryter. Så vel eggpartiet på tanna som den nedre enden av sponbryteren er skråslipt og på den måten tilpasset ei skråstilt såle. Redskapet har med andre ord vært brukt til å høvle forholdsvis brede, plane skråflater langs ytterkanten på et arbeidsstykke (derav betegnelsen fals- eller gradhøvel), for eksempel dørspeiler eller liknende. Høvelen har også ei inntappet tann som skjærer opptil 1,5 centimeter i vertikal retning på høyre side av den flata som bearbeides. Dette siste eggjerne har ingen form for sponrom. Hele høvel er innsatt med lys, gulbrun beis og handtaket virker også lakkert. Stokken har innrissete kantlinjer.
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum
Forholdsvis lang høvel. Stokken er lagd av hard lauvtreved, antakelig bjørk, og har rektangulær form. På den bakre delen av oversida er det gradet ned et handtak som er profilert og later til å være sammenlimt av tre lag, hvorav det midterste er av en mørk tresort. På den fremre delen av stokken er det tappet ned en beinstump med elipseformet tverrsnitt. Den har tjent som slagsted når den fastkilte tanna skulle løsnes. Denne tanna er fastkilt bak framspringende "kjaker" i sponrommets sidevegger. På oversida av tannas øvre del er produsentens merke påstemplet (jfr. egen rubrikk). Tanna har sponbryter. Så vel eggpartiet på tanna som den nedre enden av sponbryteren er skråslipt og på den måten tilpasset ei skråstilt såle. Redskapet har med andre ord vært brukt til å høvle forholdsvis brede, plane skråflater langs ytterkanten på et arbeidsstykke (derav betegnelsen fals- eller gradhøvel), for eksempel dørspeiler eller liknende. Høvelen har også ei inntappet tann som skjærer opptil 1,5 centimeter i vertikal retning på høyre side av den flata som bearbeides. Dette siste eggjerne har ingen form for sponrom. Hele høvel er innsatt med lys, gulbrun beis og handtaket virker også lakkert. Stokken har innrissete kantlinjer.
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum
Forholdsvis lang høvel. Stokken er lagd av hard lauvtreved, antakelig bjørk, og har rektangulær form. På den bakre delen av oversida er det gradet ned et handtak som er profilert og later til å være sammenlimt av tre lag, hvorav det midterste er av en mørk tresort. På den fremre delen av stokken er det tappet ned en beinstump med elipseformet tverrsnitt. Den har tjent som slagsted når den fastkilte tanna skulle løsnes. Denne tanna er fastkilt bak framspringende "kjaker" i sponrommets sidevegger. På oversida av tannas øvre del er produsentens merke påstemplet (jfr. egen rubrikk). Tanna har sponbryter. Så vel eggpartiet på tanna som den nedre enden av sponbryteren er skråslipt og på den måten tilpasset ei skråstilt såle. Redskapet har med andre ord vært brukt til å høvle forholdsvis brede, plane skråflater langs ytterkanten på et arbeidsstykke (derav betegnelsen fals- eller gradhøvel), for eksempel dørspeiler eller liknende. Høvelen har også ei inntappet tann som skjærer opptil 1,5 centimeter i vertikal retning på høyre side av den flata som bearbeides. Dette siste eggjerne har ingen form for sponrom. Hele høvel er innsatt med lys, gulbrun beis og handtaket virker også lakkert. Stokken har innrissete kantlinjer.
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum
Forholdsvis lang høvel. Stokken er lagd av hard lauvtreved, antakelig bjørk, og har rektangulær form. På den bakre delen av oversida er det gradet ned et handtak som er profilert og later til å være sammenlimt av tre lag, hvorav det midterste er av en mørk tresort. På den fremre delen av stokken er det tappet ned en beinstump med elipseformet tverrsnitt. Den har tjent som slagsted når den fastkilte tanna skulle løsnes. Denne tanna er fastkilt bak framspringende "kjaker" i sponrommets sidevegger. På oversida av tannas øvre del er produsentens merke påstemplet (jfr. egen rubrikk). Tanna har sponbryter. Så vel eggpartiet på tanna som den nedre enden av sponbryteren er skråslipt og på den måten tilpasset ei skråstilt såle. Redskapet har med andre ord vært brukt til å høvle forholdsvis brede, plane skråflater langs ytterkanten på et arbeidsstykke (derav betegnelsen fals- eller gradhøvel), for eksempel dørspeiler eller liknende. Høvelen har også ei inntappet tann som skjærer opptil 1,5 centimeter i vertikal retning på høyre side av den flata som bearbeides. Dette siste eggjerne har ingen form for sponrom. Hele høvel er innsatt med lys, gulbrun beis og handtaket virker også lakkert. Stokken har innrissete kantlinjer.
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum
Forholdsvis lang høvel. Stokken er lagd av hard lauvtreved, antakelig bjørk, og har rektangulær form. På den bakre delen av oversida er det gradet ned et handtak som er profilert og later til å være sammenlimt av tre lag, hvorav det midterste er av en mørk tresort. På den fremre delen av stokken er det tappet ned en beinstump med elipseformet tverrsnitt. Den har tjent som slagsted når den fastkilte tanna skulle løsnes. Denne tanna er fastkilt bak framspringende "kjaker" i sponrommets sidevegger. På oversida av tannas øvre del er produsentens merke påstemplet (jfr. egen rubrikk). Tanna har sponbryter. Så vel eggpartiet på tanna som den nedre enden av sponbryteren er skråslipt og på den måten tilpasset ei skråstilt såle. Redskapet har med andre ord vært brukt til å høvle forholdsvis brede, plane skråflater langs ytterkanten på et arbeidsstykke (derav betegnelsen fals- eller gradhøvel), for eksempel dørspeiler eller liknende. Høvelen har også ei inntappet tann som skjærer opptil 1,5 centimeter i vertikal retning på høyre side av den flata som bearbeides. Dette siste eggjerne har ingen form for sponrom. Hele høvel er innsatt med lys, gulbrun beis og handtaket virker også lakkert. Stokken har innrissete kantlinjer.
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum