• Forholdsvis lang høvel.  Stokken er lagd av hard lauvtreved, antakelig bjørk, og har rektangulær form.  På den bakre delen av oversida er det gradet ned et handtak som er profilert og later til å være sammenlimt av tre lag, hvorav det midterste er av en mørk tresort.  På den fremre delen av stokken er det tappet ned en beinstump med elipseformet tverrsnitt.  Den har tjent som slagsted når den fastkilte tanna skulle løsnes.  Denne tanna er fastkilt bak framspringende "kjaker" i sponrommets sidevegger.  På oversida av tannas øvre del er produsentens merke påstemplet (jfr. egen rubrikk).  Tanna har sponbryter.  Så vel eggpartiet på tanna som den nedre enden av sponbryteren er skråslipt og på den måten tilpasset ei skråstilt såle.  Redskapet har med andre ord vært brukt til å høvle forholdsvis brede, plane skråflater langs ytterkanten på et arbeidsstykke (derav betegnelsen fals- eller gradhøvel), for eksempel dørspeiler eller liknende.  Høvelen har også ei inntappet tann som skjærer opptil 1,5 centimeter i vertikal retning på høyre side av den flata som bearbeides.  Dette siste eggjerne har ingen form for sponrom.  Hele høvel er innsatt med lys, gulbrun beis og handtaket virker også lakkert.  Stokken har innrissete kantlinjer.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Forholdsvis lang høvel.  Stokken er lagd av hard lauvtreved, antakelig bjørk, og har rektangulær form.  På den bakre delen av oversida er det gradet ned et handtak som er profilert og later til å være sammenlimt av tre lag, hvorav det midterste er av en mørk tresort.  På den fremre delen av stokken er det tappet ned en beinstump med elipseformet tverrsnitt.  Den har tjent som slagsted når den fastkilte tanna skulle løsnes.  Denne tanna er fastkilt bak framspringende "kjaker" i sponrommets sidevegger.  På oversida av tannas øvre del er produsentens merke påstemplet (jfr. egen rubrikk).  Tanna har sponbryter.  Så vel eggpartiet på tanna som den nedre enden av sponbryteren er skråslipt og på den måten tilpasset ei skråstilt såle.  Redskapet har med andre ord vært brukt til å høvle forholdsvis brede, plane skråflater langs ytterkanten på et arbeidsstykke (derav betegnelsen fals- eller gradhøvel), for eksempel dørspeiler eller liknende.  Høvelen har også ei inntappet tann som skjærer opptil 1,5 centimeter i vertikal retning på høyre side av den flata som bearbeides.  Dette siste eggjerne har ingen form for sponrom.  Hele høvel er innsatt med lys, gulbrun beis og handtaket virker også lakkert.  Stokken har innrissete kantlinjer.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Forholdsvis lang høvel.  Stokken er lagd av hard lauvtreved, antakelig bjørk, og har rektangulær form.  På den bakre delen av oversida er det gradet ned et handtak som er profilert og later til å være sammenlimt av tre lag, hvorav det midterste er av en mørk tresort.  På den fremre delen av stokken er det tappet ned en beinstump med elipseformet tverrsnitt.  Den har tjent som slagsted når den fastkilte tanna skulle løsnes.  Denne tanna er fastkilt bak framspringende "kjaker" i sponrommets sidevegger.  På oversida av tannas øvre del er produsentens merke påstemplet (jfr. egen rubrikk).  Tanna har sponbryter.  Så vel eggpartiet på tanna som den nedre enden av sponbryteren er skråslipt og på den måten tilpasset ei skråstilt såle.  Redskapet har med andre ord vært brukt til å høvle forholdsvis brede, plane skråflater langs ytterkanten på et arbeidsstykke (derav betegnelsen fals- eller gradhøvel), for eksempel dørspeiler eller liknende.  Høvelen har også ei inntappet tann som skjærer opptil 1,5 centimeter i vertikal retning på høyre side av den flata som bearbeides.  Dette siste eggjerne har ingen form for sponrom.  Hele høvel er innsatt med lys, gulbrun beis og handtaket virker også lakkert.  Stokken har innrissete kantlinjer.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Forholdsvis lang høvel.  Stokken er lagd av hard lauvtreved, antakelig bjørk, og har rektangulær form.  På den bakre delen av oversida er det gradet ned et handtak som er profilert og later til å være sammenlimt av tre lag, hvorav det midterste er av en mørk tresort.  På den fremre delen av stokken er det tappet ned en beinstump med elipseformet tverrsnitt.  Den har tjent som slagsted når den fastkilte tanna skulle løsnes.  Denne tanna er fastkilt bak framspringende "kjaker" i sponrommets sidevegger.  På oversida av tannas øvre del er produsentens merke påstemplet (jfr. egen rubrikk).  Tanna har sponbryter.  Så vel eggpartiet på tanna som den nedre enden av sponbryteren er skråslipt og på den måten tilpasset ei skråstilt såle.  Redskapet har med andre ord vært brukt til å høvle forholdsvis brede, plane skråflater langs ytterkanten på et arbeidsstykke (derav betegnelsen fals- eller gradhøvel), for eksempel dørspeiler eller liknende.  Høvelen har også ei inntappet tann som skjærer opptil 1,5 centimeter i vertikal retning på høyre side av den flata som bearbeides.  Dette siste eggjerne har ingen form for sponrom.  Hele høvel er innsatt med lys, gulbrun beis og handtaket virker også lakkert.  Stokken har innrissete kantlinjer.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Forholdsvis lang høvel.  Stokken er lagd av hard lauvtreved, antakelig bjørk, og har rektangulær form.  På den bakre delen av oversida er det gradet ned et handtak som er profilert og later til å være sammenlimt av tre lag, hvorav det midterste er av en mørk tresort.  På den fremre delen av stokken er det tappet ned en beinstump med elipseformet tverrsnitt.  Den har tjent som slagsted når den fastkilte tanna skulle løsnes.  Denne tanna er fastkilt bak framspringende "kjaker" i sponrommets sidevegger.  På oversida av tannas øvre del er produsentens merke påstemplet (jfr. egen rubrikk).  Tanna har sponbryter.  Så vel eggpartiet på tanna som den nedre enden av sponbryteren er skråslipt og på den måten tilpasset ei skråstilt såle.  Redskapet har med andre ord vært brukt til å høvle forholdsvis brede, plane skråflater langs ytterkanten på et arbeidsstykke (derav betegnelsen fals- eller gradhøvel), for eksempel dørspeiler eller liknende.  Høvelen har også ei inntappet tann som skjærer opptil 1,5 centimeter i vertikal retning på høyre side av den flata som bearbeides.  Dette siste eggjerne har ingen form for sponrom.  Hele høvel er innsatt med lys, gulbrun beis og handtaket virker også lakkert.  Stokken har innrissete kantlinjer.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum

Høvel

1 comment

  • Hei, jeg har fem høvler med jern fra Burys & Co, men de har krone som emblem, ikke fransk lilje. William Ash & Co produserte høveljern fra 1822 - 45. En slektning benyttet navnet ca 1850 og Burys & Co benyttet navnet som varemerke mellom 1863 og 1865. Betegnelsen på høvelen er neppe rubank, da det er en slettehøvel. Panelhøvel går kanskje, men med alle dialektord og lokale betegnelser som er benyttet de siste århundrer går en lett i surr. Til rensing av rust etc benytter jeg eddikessens, et døgn i bløt og deretter pussing med stålull, hvilket gir et ypperlig resultat. Mvh Dag Fjeldstad, Larvik

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Select the images you want to order

You have unsaved changes.

Are you sure you want to leave this page?

Share to