Stereoskop

Stereoskopisk fotografi er basert på det prinsipp at om to fotografier av et motiv er tatt fra to punkter som svarer til øyeavstanden, så vil de to bildene oppfattes som et tilnærmet tredimensjonalt bilde, om de betraktes på en slik måte at øynene ser hvert sitt bilde av motivet. Prinsippet ble først forklart av den engelske fysiker Sir Charles Wheatstone i 1832.

L. J. E. Colardean og J. Richard fikk engelsk patent 26. oktober 1899 for et stereoskop- kabinett hvor glassdiapositiver var arrangert i skuffer. En forbedret utgave fra Richard, patentert 13. januar 1908, hadde en mekanisme som i tur og orden hentet opp diapositiver fra skuffen og plasserte dem bak linsene, for så å sette dem tilbake i skuffen. Denne flyttet seg så automatisk videre til neste. Brukeren betjente mekanismen ved å dreie et håndtak på siden av kabinettet, og han kunne velge ut et hvilket som helst diapositiv ved å stille inn en dreieskive. En lukker dekket okularene under skiftingen. Denne versjonen ble kalt Taxiphote og holdt seg på markedet i diverse modeller og med en mengde tilleggsutstyr helt inn i 1930- årene.

Produksjon: 1910 - 1940 (Antagelse)

Patentering: January 13, 1908 (Kameraboken)