Norsk Teknisk Museum +

  • Kamera
    Photo: Norsk Teknisk Museum
  • Kamera
    Photo: Norsk Teknisk Museum
  • Kamera
    Photo: Norsk Teknisk Museum

Kamera

About the object

  • Inscription
    • Primær, Innskrift (Merket): Voigtländer Stereo- flektoskop
  • Dimensions value
    • Lengde10.0 cm
    • Bredde16.0 cm
    • Høyde7.0 cm
Created with Sketch. Add a comment or suggest edits

History

    • Stereoskopisk fotografi er basert på det prinsipp at om to fotografier av et motiv er tatt fra to punkter som svarer til øyeavstanden, så vil de to bildene oppfattes som et tilnærmet tredimensjonalt bilde, om de betraktes på en slik måte at øynene ser hvert sitt bilde av motivet. Prinsippet ble først forklart av den engelske fysiker Sir Charles Wheatstone i 1832.

      Stereoflektoskopet ble introdusert i 1913 og var en forbedring av Voigländers tidligere stereofotoskop, etter mønster av Richards Verascope.

    • Produksjon: 1923 - 1930 (Antagelse)

      "Fra 1923 eller noe nyere."
    • ProdusentVoigtländer & Sohnsikker
    • Production placeTysklandsikker
Created with Sketch. Add a comment or suggest edits

Classification

References

    • Negativplassering135 - 447
    • LitteraturreferanseBrian Coe: Kameraboken, Oslo 1979.
    • Digitalt bildeCD 99-001

License information

  • License Contact owner for more information

Metadata

  • Identifier NTM 14141
  • Part of collection NTM
  • Owner of collection Norsk Teknisk Museum
  • Institution Norsk Teknisk Museum
  • Date published August 11, 2014
  • Date updated April 22, 2021
  • DIMU-CODE 011024221510
  • UUID 015cf0a8-d357-4053-858c-0dbee5e49156
  • Tags

There are 459 results for «Fotografi» in Norsk Teknisk Museum:

Mobiltelefon

Samsung

Mobiltelefon

5 pictures

Norsk Teknisk Museum
Stativ

Stativ

5 pictures

Norsk Teknisk Museum

1
Objektiver

Objektiver. Fem objektiver

7 pictures

Norsk Teknisk Museum
Kamera

L. Joux & Cie

Kamera. I lær etui med 12 plat...

7 pictures

Norsk Teknisk Museum
Kamera

Holck, Olaus Krøger

Kamera

8 pictures

Norsk Teknisk Museum

Created with Sketch. Machine generated article suggestions from Wikipedia

Gabriel Voigtländer

Gabriel Voigtländer (født rundt 1596 sannsynligvis i Reideburg ved Halle, død 23. januar 1643 i Nykøbing Falster) var en tysk trompetist og sangdikter. Liv Voigtländer var først organist og ble deretter felttrompetist i hæren til Albrecht von Wallenstein. I 1625 kom han til Lübeck der han ble trompetist for byrådet. Han fikk borgerrettigheter i byen 20. november 1626. I 1633 ble Voigtländer trompetist på Gottorp slott hos hertug Frederik III av Slesvig-Holsten-Gottorp. Han fikk en uvanlig høy lønn og fungerte sannsynligvis også som dikter og sanger. I 1635 fikk han en post ved det berømte kapellet til Christian prins av Danmark i Nykøbing og virket her til sin død. Verk Han ble berømt takket være sangboka Erster Theil Allerhand Oden und Lieder (1642) som inneholder Voigtländers ofte humoristiske tekster til tyske, nederlandske, franske, italienske og engelske melodier.Hennings, s. 63 Totalt kom boka ut i fem opplag, i 1642, 1647, 1650, 1651 og 1664. Enkelte av sangene var populære og ble sunget i hjemmene og i studentkretser til ut på 1800-tallet.

Skjult kamera

Skjult kamera er et kamera for stillbilder eller filmopptak som er skjult og usynlig for den eller de som blir fotografert eller filmet. Begrepet kan også brukes om opptak med slikt utstyr. Det kan være små spionkameraer eller diskret plasserte overvåkningskameraer til bruk for å spionere eller overvåke personer og aktiviteter, eller det kan være kameraer som er gjemt for å unngå å forstyrre motivet, for eksempel ved filming av dyr eller når en skal registrere «naturlige» situasjoner. Skjult kamera kan også bli brukt av journalister og andre for å dokumentere og avsløre hemmeligheter og ulovligheter. På 1890-tallet brukte studenten Carl Størmer (1874–1957) å gå rundt i Kristiania med skjult kamera og fotografere folk han kjente. Her har han avbildet medstudent Haaken Hasberg Gran (1870–1955) utenfor Det Kongelige Frederiks Universitet omkring 1893. Tidlige forsøk På 1890-tallet brukte studenten Carl Størmer (1874–1957) å gå rundt i Kristiania med kamera skjult under vesten. Han fotografere folk han kjente ved å trekke i ei snor i bukselumma. Blant annet fotograferte han Henrik Ibsen. Over halvparten av de rundt 500 bildene han tok var av jenter.Trond Erling Pettersen, Fanget Ibsen med skjult kamera. Norges første «paparazzo» likte å knipse pene jenter. i Dagbladet den 19. mars, 2009. TV-serier med skjult kamera Skjult kamera er også en vanlig programidé i humoristiske underholdningsprogram på fjernsyn. Da arrangerer programmakerne en uvanlig situasjon eller narrestrek som forsøker å lure tilfeldige forbipasserende, og filmer menneskenes oppførsel overfor lureriene ved hjelp av skjult kamera. Opptakene blir redigert til korte, ofte ufrivillig komiske og sketsjliknende innslag som blir vist samlet i egne program. Underholdningsverdien ligger både i selve påfunnene, som kan være svært fantasifulle eller utspekulerte, og reaksjonene disse skaper. Det er flere TV-serier som sender opptak med skjult kamera, både nasjonale og internasjonale. Norske serier Smil til det skjulte kamera var en populær TV-serie som gikk på NRK på 1960-tallet og ble ledet av Harald Tusberg. Midt på 1990-tallet kom Tom Sterris Skjult kamera som gikk . Skjult kamera var en TV-serie som gikk på TVNorge vinteren 1999 med Ivar Nergaard som intervjuer. Konseptet i denne serien gikk ut på at Nergaard «tulle-intervjuet» en rekke kjendiser som trodde det var et seriøst intervju. Serien hadde premiere på TVNorge 18. februar 1999.

Smil til det skjulte kamera

Smil til det skjulte kamera er en norsk humor-tv-serie med Harald Tusberg som gikk på NRK Fjernsynet i 1967 og 1969. I programmet iscenesatte produsentene diverse pussige stunt ute blant vanlige folk i gata, og med skjult kamera filmet NRK reaksjonene til dem som ble utsatt for stuntene. Disse ble så vist på TV og hadde en humoristisk setting. Tusbergs hjelpere var Tore Ryen og Andreas Diesen, og etter hvert Trond Kirkvaag. Komponisten Egil Monn-Iversen ble også i flere tilfeller brukt som en hjelper. Foto var ved Arild Nybakken, lyd ved Tor Sannerud og klipping ved Terje Hagelund. Innspillingene første året resulterte i syv episoder med til sammen 40 innslag, med 400 enkeltscener der over tusen personer ble filmet.Ingen sier nei til skjult kamera i VG (21.10.1967) De syv episodene ble sendt fra 30. september 1967 frem til jul, som siste del i programmet Tripp-trapp-tre der man i 3x20 minutter fikk se en fortsettelse av Holmgang med Knut Bjørnsen og Per Jorsett, etterfulgt av Egil Monn-Iversens Etterspillet, en musikkbolk der Kjell Karlsens orkester underholdt med gjester.NRK legger ut feller for det norske folk i VG (15.8.1967) Det ble i 1969 videreført i humorprogrammet Skjemtegauken, som også ble ledet av Tusberg. Enkelte av innslagene har vært sendt i reprise flere ganger. Opphav Konseptet lignet den gang en samtidig svensk TV-serie og den amerikanske Candid camera som hadde gått siden 1949.

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

You are not logged in –

Select the images you want to order

You have unsaved changes.

Are you sure you want to leave this page?

Share to