about To-delt kabinett i tre, øvre og nedre del, med en skuff i front. Pult hvor operatøren satt og matet hullkort inn i avtastingsenheten. Ved nedtrykking av hendelen ble 0-er og 1-ere avtastet, signalene gikk videre til klokkene.
Colour Brun
Sort
Hvit
Grå
Gul (gulnede skilt i øvre del)
Other information
Denne maskinen registrerer opplysningene på hullkortene ved hjelp av elektromagnetiske reléer og klokker som telleverk. Ett og ett hullkort legges inn i avleseren, håndtaket skyves ned, og de steder hvor det er hull i kortene blir det elektrisk kontakt. Telleinstrumentene for disse posisjonene rykker ett skritt frem. Tabulatoren ble brukt ved folketellingen i 1900 og anga kjønn, alder, sivilstand, yrke o.s.v. Denne tabulatoren er en av de meget få hullkortmaskiner som er bevart fra denne første tiden.
In the 1880s, American inventor Hermann Hollerith developed an electric machine that made it easier to carry out censuses. The machine could sort and count information encoded on punched paper cards. The cards contained digital information available to the machine in the form of holes or the absence of holes. Characteristics such as gender, occupation, and age were recorded and stored in the machine's clock-like counting mechanism. The machine was a success, and is considered a precursor to modern computers. Hollerith's company merged with what became IBM. This machine was purchased by Statistics Norway in 1896 and used in the 1900 census.
Amerikaneren Hermann Hollerith utviklet på 1880-tallet en elektrisk maskin som forenklet gjennomføringen av folketellinger. Maskinen kunne sortere og telle opplysninger som var kodet inn på hullkort av papir. Kortene inneholdt digital informasjon som var tilgjengelig for maskinen i form av hull eller fravær av hull. Egenskaper som kjønn, yrke og alder ble registrert og lagret i maskinens klokkeliknende tellemekanisme. Maskinen ble en suksess, og regnes som en forløper til moderne datamaskiner. Holleriths selskap gikk inn i det som ble IBM. Dette eksemplaret ble innkjøpt av Statistisk sentralbyrå i 1896 og brukt ved folketellingen i 1900.
Prinsippet for maskinen er ganske enkelt: ved f.eks en folketelling ble alle data om et menneske ført inn som hull på et kort. Kortene var så delt inn slik at opplysninger om kjønn var plassert på samme sted på alle kortene. Det samme gjaldt yrkesinndeling, alder, lønninger osv. Så la man kortet inn i hullkortmaskinen. Over kortet var det mange nåler. Når så øvre del av hullkortmaskinen ble presset ned, fikk de nålene som sto over et hull på kortet kontakt med underdelen av maskinen. Disse er som å koble sammen to ledninger. Der det ikke var hull ble det heller ikke ført noe strøm. Der det var hull ble det ført strøm gjennom nålen,og inn i en ledning som gikk opp til en av mange tellere med visere på maskinen. Telleren gikk da et hakk lenger for hver gang det ble kontakt. Disse tellerne utgjorde maskinens hukommelse. Etterpå kunne man lese av hvor mange menn det var, yrkesfordeling osv.
ArkivreferanseGjenstandsarkiv Overdragelsesbrev, Artikkel
LitteraturreferanseJames Beniger: The Control Revolution. Technological and Economic Origins of the Information Society (1986), s. 411-425.
ArkivreferanseHullkort til puncher
LitteraturreferanseErik Aurbakken: Den elektriske metoden kommer til Norge. Den første bruken av hullkort i Statistisk Sentralbyrå, Statistisk Sentralbyrå 1998.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».