Tømmerdrag med fram- og bakstøtting (geit og bukk) laget i ubehandlet gran og bjørk. Skjæker er avstivet med ett tverrsovergående bord i nedre del, kjetting som fester skjæker til framstøtting er festet i dette bordet. Over dette bordet er det festet et buet rundjern (som forsterker/avstiver). Skjækerpar har smidde beslag i nedr...
Tømmerdrag med fram- og bakstøtting (geit og bukk) laget i ubehandlet gran og bjørk. Skjæker er avstivet med ett tverrsovergående bord i nedre del, kjetting som fester skjæker til framstøtting er festet i dette bordet. Over dette bordet er det festet et buet rundjern (som forsterker/avstiver). Skjækerpar har smidde beslag i nedre ende, samt beslag rundt hull til selepinner i øvre ende.
Framstøttingen er forholdsvis lang, med lastebanke i midten. Meiebuene i front er høye (18 cm). Støttingen er avstivet med to tversovergående bord, ene i meiebue, den andre litt lenger nede, samt i lastebanken. Det er ett gjennomgående hull i lastebanken. Meiene er ikke jernskodd. Et snøre holder framstøtting og bakstøtting sammen.
Bakstøttingen er kortere, med lastebanke i midten. I lastebanken er det et gjennomgående hull hvor det står en bevegelig treplugg. Sleden er avstivet med langsgående/buede (selvvokst) dragere i tre. Disse er festet til støttingens meier i front, samt i lastebanke i en innovergående bue. Beslag på meier i front, samt ringer for taufeste. Meiene er ikke jernskodde.
Gjenstanden er tappet og plugget sammen, samt forsterket med jernbeslag.
Ukjent produsent av modell og ukjent målestokk.
Tømmerkjøreren fikk bedre utstyr mot slutten av 1800-tallet. Sleden eller tømmerdoningen som den ble kalt, var todelt med en framkjelke og en bakkjelke. En kjetting bandt de to enhetene sammen, og tømmerstokken lå bundet på begge ved hjelp av kjetting og et strammeapparat som fikk navnet ”bjønn”. Over korter avstander ble tømmeret slepkjørt, og da ble det bare brukt framkjelke.
Tømmerkjøreren samlet så tømmeret, og kjørte det til elv eller innsjø med hest og todelt tømmerdoning, kaldt bukk og geit eller framslede og bakslede. Dette skjedde på vinterføre. På våren ble tømmeret fløtet til sagbruket.
Slik ble arbeidet utført til fram 1960-åra, da motorsag, traktor og bil overtok som hjelpemidler i skogsarbeidet.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».