Idémessig tar verket utgangspunkt i kirkens tidsaspekt der skulpturer og stein fra selve bygget er animert til å representere nedbryting, forvitring og forandring. Deler av verket har også en observerende karakter, men med uvanlige utsnitt og vinkler. Verket opererer i et vekslende tempo fra glidende bevegelser til harde klipp. Intensjonen er å gå nært på kirkebyggets tilstedeværelse, dets organiske materialitet og sårbarhet. Verket gir publikum rom til å dvele ved begrepet forgjengelighet; at det som oppleves permanent og fast er ustabilt og i stadig forandring.
Photo:
Roar Øhlander
/
Kunst i offentlige rom
Idémessig tar verket utgangspunkt i kirkens tidsaspekt der skulpturer og stein fra selve bygget er animert til å representere nedbryting, forvitring og forandring. Deler av verket har også en observerende karakter, men med uvanlige utsnitt og vinkler. Verket opererer i et vekslende tempo fra glidende bevegelser til harde klipp. Intensjonen er å gå nært på kirkebyggets tilstedeværelse, dets organiske materialitet og sårbarhet. Verket gir publikum rom til å dvele ved begrepet forgjengelighet; at det som oppleves permanent og fast er ustabilt og i stadig forandring.
Photo:
Roar Øhlander
/
Kunst i offentlige rom
Idémessig tar verket utgangspunkt i kirkens tidsaspekt der skulpturer og stein fra selve bygget er animert til å representere nedbryting, forvitring og forandring. Deler av verket har også en observerende karakter, men med uvanlige utsnitt og vinkler. Verket opererer i et vekslende tempo fra glidende bevegelser til harde klipp. Intensjonen er å gå nært på kirkebyggets tilstedeværelse, dets organiske materialitet og sårbarhet. Verket gir publikum rom til å dvele ved begrepet forgjengelighet; at det som oppleves permanent og fast er ustabilt og i stadig forandring.
Photo:
Roar Øhlander
/
Kunst i offentlige rom
Idémessig tar verket utgangspunkt i kirkens tidsaspekt der skulpturer og stein fra selve bygget er animert til å representere nedbryting, forvitring og forandring. Deler av verket har også en observerende karakter, men med uvanlige utsnitt og vinkler. Verket opererer i et vekslende tempo fra glidende bevegelser til harde klipp. Intensjonen er å gå nært på kirkebyggets tilstedeværelse, dets organiske materialitet og sårbarhet. Verket gir publikum rom til å dvele ved begrepet forgjengelighet; at det som oppleves permanent og fast er ustabilt og i stadig forandring.
Photo:
Roar Øhlander
/
Kunst i offentlige rom
Idémessig tar verket utgangspunkt i kirkens tidsaspekt der skulpturer og stein fra selve bygget er animert til å representere nedbryting, forvitring og forandring. Deler av verket har også en observerende karakter, men med uvanlige utsnitt og vinkler. Verket opererer i et vekslende tempo fra glidende bevegelser til harde klipp. Intensjonen er å gå nært på kirkebyggets tilstedeværelse, dets organiske materialitet og sårbarhet. Verket gir publikum rom til å dvele ved begrepet forgjengelighet; at det som oppleves permanent og fast er ustabilt og i stadig forandring.
Photo:
Roar Øhlander
/
Kunst i offentlige rom