• HOVEDBYGNING FRA STIKLESTAD VESTRE I VERDAL, CA. 1800 
Overført til museet 1919, gjenoppført 1926, ominnredet 2010 

Bygningen er et eksempel på de lange våningshusene i Trøndelag, kalt lån. Låna fra Stiklestad Vestre var en del av et firkanttun med bur, løe, vognskjul, stall, fjøs, smie, tørkehus og ”borgestuebygning” (bolighus for tjenestefolk). I 1860-årene ble låna utvidet i lengden med et tilbygg på ca. 10 meter, som inneholdt kjøkken, masstu (bryggerhus), forgang og kjøkkeninngang med egen inngangsdør. Dette tilbygget ble ikke tatt med da låna ble flyttet til museet. Gården var i bondeeie da låna ble bygd, men ble senere solgt, og var det meste av 1800-tallet eid av offisersfamilier. I 1894 kjøpte Staten gården til prestegård, og låna ble prestebolig, som den var fram til den ble flyttet til museet. Museet tilbakeførte da bygningen i tid til ca. 1800, og innredet den som et bolighus fra en trøndergård på den tiden. I 2010 ble låna ominnredet for å vise et eksempel på 1950-tallets boskikk, slik en barnefamilie i Trønde¬ag kunne ha bodd da. 

(Tekst hentet fra By og bygd 43,2010)
    Photo: Norsk Folkemuseum
  • HOVEDBYGNING FRA STIKLESTAD VESTRE I VERDAL, CA. 1800 
Overført til museet 1919, gjenoppført 1926, ominnredet 2010 

Bygningen er et eksempel på de lange våningshusene i Trøndelag, kalt lån. Låna fra Stiklestad Vestre var en del av et firkanttun med bur, løe, vognskjul, stall, fjøs, smie, tørkehus og ”borgestuebygning” (bolighus for tjenestefolk). I 1860-årene ble låna utvidet i lengden med et tilbygg på ca. 10 meter, som inneholdt kjøkken, masstu (bryggerhus), forgang og kjøkkeninngang med egen inngangsdør. Dette tilbygget ble ikke tatt med da låna ble flyttet til museet. Gården var i bondeeie da låna ble bygd, men ble senere solgt, og var det meste av 1800-tallet eid av offisersfamilier. I 1894 kjøpte Staten gården til prestegård, og låna ble prestebolig, som den var fram til den ble flyttet til museet. Museet tilbakeførte da bygningen i tid til ca. 1800, og innredet den som et bolighus fra en trøndergård på den tiden. I 2010 ble låna ominnredet for å vise et eksempel på 1950-tallets boskikk, slik en barnefamilie i Trønde¬ag kunne ha bodd da. 

(Tekst hentet fra By og bygd 43,2010)
    Photo: Norsk Folkemuseum
  • HOVEDBYGNING FRA STIKLESTAD VESTRE I VERDAL, CA. 1800 
Overført til museet 1919, gjenoppført 1926, ominnredet 2010 

Bygningen er et eksempel på de lange våningshusene i Trøndelag, kalt lån. Låna fra Stiklestad Vestre var en del av et firkanttun med bur, løe, vognskjul, stall, fjøs, smie, tørkehus og ”borgestuebygning” (bolighus for tjenestefolk). I 1860-årene ble låna utvidet i lengden med et tilbygg på ca. 10 meter, som inneholdt kjøkken, masstu (bryggerhus), forgang og kjøkkeninngang med egen inngangsdør. Dette tilbygget ble ikke tatt med da låna ble flyttet til museet. Gården var i bondeeie da låna ble bygd, men ble senere solgt, og var det meste av 1800-tallet eid av offisersfamilier. I 1894 kjøpte Staten gården til prestegård, og låna ble prestebolig, som den var fram til den ble flyttet til museet. Museet tilbakeførte da bygningen i tid til ca. 1800, og innredet den som et bolighus fra en trøndergård på den tiden. I 2010 ble låna ominnredet for å vise et eksempel på 1950-tallets boskikk, slik en barnefamilie i Trønde¬ag kunne ha bodd da. 

(Tekst hentet fra By og bygd 43,2010)
    Photo: Norsk Folkemuseum
  • HOVEDBYGNING FRA STIKLESTAD VESTRE I VERDAL, CA. 1800 
Overført til museet 1919, gjenoppført 1926, ominnredet 2010 

Bygningen er et eksempel på de lange våningshusene i Trøndelag, kalt lån. Låna fra Stiklestad Vestre var en del av et firkanttun med bur, løe, vognskjul, stall, fjøs, smie, tørkehus og ”borgestuebygning” (bolighus for tjenestefolk). I 1860-årene ble låna utvidet i lengden med et tilbygg på ca. 10 meter, som inneholdt kjøkken, masstu (bryggerhus), forgang og kjøkkeninngang med egen inngangsdør. Dette tilbygget ble ikke tatt med da låna ble flyttet til museet. Gården var i bondeeie da låna ble bygd, men ble senere solgt, og var det meste av 1800-tallet eid av offisersfamilier. I 1894 kjøpte Staten gården til prestegård, og låna ble prestebolig, som den var fram til den ble flyttet til museet. Museet tilbakeførte da bygningen i tid til ca. 1800, og innredet den som et bolighus fra en trøndergård på den tiden. I 2010 ble låna ominnredet for å vise et eksempel på 1950-tallets boskikk, slik en barnefamilie i Trønde¬ag kunne ha bodd da. 

(Tekst hentet fra By og bygd 43,2010)
    Photo: Norsk Folkemuseum

Hovedbygning fra Stiklestad Vestre, Vedal

Add a comment or suggest edits

Leave a comment or send an inquiry

Select the images you want to order

Share to