• Photo: (Foto: Yngve Tørrestad) (Opphavsrett)
  • Photo: (Foto: Per Ramberg) (Opphavsrett)
  • Photo: (Foto: Per Ramberg) (Opphavsrett)

Glimt fra livet på Midtås

Arne Nilsen (f. 1920) tilbrakte nesten hele livet i Anders Jahres tjeneste på Midtås i Sandefjord. Her er noen erindringer, hentet fra boken "Lutefisk og gobelenger".

Da jeg var ferdig med folkeskolen på Sande skole, 14 år gammel, begynte jeg å arbeide på Midtås. Resten av livet skulle jeg i større eller mindre grad bli knyttet til Midtås og Anders Jahre. Selv når jeg seilte på Jahres båter eller var på hvalfangst, arbeidet jeg på Midtås når jeg var hjemme. Under krigen tok jeg stuertskolen her i Sandefjord og jobbet derfor mest i byssa eller på kjøkkenet. Det var andre oppdrag også, som raking av løv i den store hagen eller på grusveien opp til eiendommen.
Midtåseiendommen lå delvis under slektsgården til mine foreldre her på Mosserød. Stedet ble kjøpt av Anders Jahre i 1930 og den kjente Oslo-arkitekten Arnstein Arneberg tegnet huset.

Festligheter
Det var mye selskapelighet på Midtås. Tre retters middag ble servert, ofte ryper eller annen fugl. Jahre pleide å kjenne på tallerkenene om de var ordentlig varme. Det var viktig! I disse selskapene ble det sjelden servert yndlingsretten til Jahre – det var nemlig fårikål. Frk. Andersen var en meget god kokke og jeg lærte mye av henne. Hun bakte noen særdeles gode te-brød og Mor Monsen kaker, som Anders Jahre var veldig glad i.
Anders Jahre hadde flere hytter og båter. ”Storm” var en stor seilbåt med et fast mannskap på to og med meg som kokk. Båten var topp utstyrt, og Jahre hadde med seg gjester og forretningsforbindelser, blant andre skipsreder Onassis. Vi dro på tur nedover sørlandskysten eller over til Sverige.

På jakt med Jahre
Jaktturer i fjellet var det mange av. Det var særlig jakt på ryper og småvilt. En gang var jeg med Jahre og noen foretningsvenner innved svenskegrensen. På den tiden foregikk det mye i Kosmos-selskapet og Jahre måtte stadig gi beskjeder til sine medarbeidere. Da ble jeg sendt av gårde til fots lange strekninger til nærmeste telegraf eller telefon for å gi disse beskjedene som han hadde skrevet ned på en lapp. Etter slike rypejaktturer var det gjerne rypemiddag på Midtås med 10-15 gjester rundt bordet. Praten gikk omkring jakt og selvsagt business. Jahre var genuint opptatt av å tjene penger. I ungdommen bodde han på en gård på Lasken. Det ble fortalt at han spilte poker en gang i blant. Faren kunne stikke innom pokerlaget, og hvis han så at Anders lå dårlig an, kunne han bestemt si: ”Anders, nå kommer du hjem!”
Nyttårsaften var det alltid fest på Midtås. Det ble ikke sendt opp egne raketter. Det var egentlig ikke nødvendig for der oppe fra kunne man se alt som måtte være av fyrverkeri. Av og til var det noen flotte raketter med røde lys som lenge ”hang” over byen. Ved en slik anledning kan jeg huske en av gjestene si: ”Ja, Anders, den raketten der er et nødbluss som er tatt fra en av dine båter!”
Anders Jahre var svært godt likt av sine ansatte. Han var en god arbeidsgiver og raus med sine medarbeidere.

Fortellingen er hentet fra boken ”Lutefisk og gobelenger”, 6. bind i serien ”Mitt kjære Sandefjord”, utgitt av Norgesforlaget i 2007.

 

Created with Sketch.

Tromsø IL og Bodø/Glimt

miniatyr|Derby kampen på Aspmyra i 2016. Bodø/Glimts ultras gruppering 1916 med banner av hengt Tromsø-tilhenger.|261x261pk miniatyr|Tromsø IL supportere stormet banen og fyrte av bluss og pyro etter derbyseieren i 2015.|261x261pk Siden 1990-tallet har fotballagene Tromsø IL og Bodø/Glimt blir sett på som erkerivaler i Nord-Norge. Lagene representerer de to største byene i Nord-Norge, og er de eneste lagene fra landsdelen som har gjort seg bemerket i norsk toppfotball. Derby-kampene regnes som et av de aller mest prestisjefulle oppgjørene i Norsk fotball. Oppgjørene er stadig preget av kontroversielle hendelser, både på og utenfor banen. I tiden 1929 til 1975 var det det Bodø/Glimt, Mjølner (fra Narvik) og Harstad IL som var de tre store i nord-norsk fotball og naturlige rivaler i Nord-Norge. Disse tre lagene dominerte nord-norsk fotball totalt. Klubber fra disse tre byene har fordelt mellom seg 31 av 35 Nordnorske mesterskap, de resterende 4 mesterskapene er vunnet av klubber fra Tromsø. Etter at Norges Fotballforbund åpnet opp for at nord-norske lag kunne rykke opp til all-norsk serie i 1972 ble Mjølner det første nord-norske laget i toppserien. Mjølner rykket ned etter den ene toppserie sesongen i 1972. Etter sesongen 1972 var det nord-norske fotballpublikum mer opptatt av at Bodø/Glimt skulle rykke opp, på tross av urimelige kvalifiseringsregler, enn noen intern rivalisering i Nord-Norge. Gradvis på 80-tallet tok Tromsø IL gradvis over rollen til Mjølner og Harstad IL som Bodø/Glimts rival om å være best i Nord-Norge. Bodø/Glimt representerte Nord-Norge i all-norsk fotball på 70-tallet, og klubben ble den første fra Nord-Norge som vant en all-norsk tittel med sitt cup-gull i 1975. Imidlertid rykket Glimt ned i 1980. Dermed var det åpnet for at Tromsø IL skulle representerte Nord-Norge på 80-tallet, dette ble kronet med at Gutan vant cup-gull i 1986. I 2020 ble Bodø/Glimt det første nordnorske laget til å ta gull i norsk toppdivisjon. Først i 1993 begynte dagens rivalisering mellom de to klubbene for alvor, denne sesongen var den første begge klubbene spilte samtidig i eliteserien. Siden har media bygget opp om forestillingen om «slaget om Nord-Norge», et uttrykk som for alvor ble etablert da Tromsø IL og Bodø/Glimt møttes i cup-finalen i 1996. Rivaliseringen mellom de to klubbene tok ikke av før riksavisene, TV2 og NRK begynte å lage sak om «lokalderbyene» i sesongene etter cupfinalen i 1996. I nyere tid har rivaliseringen utviklet seg til et sterkt "hat" mellom lagets tilhengere, spesielt blant de yngre supporterne. Oppgjørene er ofte preget av supporterbråk. Slik har det ikke alltid vært, for blant den eldre garde lever nok fortsatt minnene om et delt fotball-Norge der de nord-norske klubber ikke fikk delta i all-norsk fotball. Dermed eksisterer det fortsatt en rivaliseringen mellom Nord-Norge og «søringan» hos mange tilskuere i Tromsø, Bodø og resten av Nord-Norge. Noe som også gir seg utslag i at publikum på både Alfheim og Aspmyra jubler når Alta, Harstad eller andre nord-norske klubber scorer i sine kamper mot sør-norske klubber. Både Tromsø IL og Bodø/Glimt har utviklet en rivalisering med øst-landsklubben Lillestrøm, samt Rosenborg.

Share to