100
Minnestein, reist i 1977 av Julusmoen Skog- og Landarbeiderforening til minne om Julussa-konflikten i 1927 i Julussdalen i Elverum, Hedmark. Minnegstøtta har ei strektegning av en fløter på en tømmervase. Baksida av steinen, som ikke ses på dette fotografiet, har påskriften «MINNE OM JULUSSAKONFLIKTEN OG ORGANISERINGEN AV SKOG- OG LANDARBEIDERNE 1927». Omkring steinen sto det mindre, kvadrete støtter, med svartlakkerte kjettinger mellom. Julussa er et vassdrag som renner nordvestover fra Bergersjøen i Elverum og har sitt utløp i Rena-elva i Åmot, drøyt to mil fra kilden. Elva og sidevassdragene Røta, Holma og Ringsåsbekken renner gjennom et landskap. Skogen var fordelt på cirka 70 skogeiere. Fløtingsstrekningen var fordelt på fem roder, der det i 1920-åra brukte å være over 100 mann som arbeidet for å få ut tømmeret i retning Rena og hovedvassdraget Glomma. Fram til 1923 hadde dette mannskapet hatt småbrukeren Petter Neverlien som fløterhusbond. Han var en respektert arbeidsleder som sympatiserte med Arbeiderpartiet. I så måte var han nok mer på linje med de øvrige fløterne enn med skogeierne som var oppdragsgivere. Men fløtingsarbeidet skulle tildeles etter lisitasjonsprinsippet - den fløterhusbondkandidaten som påtok seg arbeidet for den laveste prisen, fikk oppdraget. I 1924 ble Neverlien utfordret av Hans Mellum, skogbestyreren til den innflytelsesrike skogeieren Otto Aakrann. Mellum hadde en helt annen politisk grunnholdning, han sympatiserte med Høyre og etter hvert med Nasjonal Samling. Også Mellum gikk for å være en energisk og dyktig arbeidsleder. Han drev fløtinga videre, i første omgang med det samme mannskapet som Neverlien hadde hatt. Fra 1925 ble mange av de fløterne som hadde uttrykt fagforeningssympatier utestengt fra arbeidet. I 1926 prøvde en av de utestengte fløterbasene, arbeiderpartimannen Martin Halstensen, å utfordre Mellum med et mannskap av fagorganiserte arbeidere. Han fikk ikke oppdraget. Men Halstensen gav seg ikke. I 1927 gav han nok en gang anbud på fløtinga. Nok en gang ble han avvist av elvestyret, sjøl om det var kjent at Halstensens anbud var det laveste. Dette ble oppfattet som en provoserende politisk avgjørelse. Da fløtinga skulle starte, stilte de forsmådde organiserte arbeiderne opp og prøvde å jage streikebryterne, noe de delvis lyktes med. Også Mellums lag og skogeierne mobiliserte, og de hadde både det lokale politiets og statspolitiets støtte. Mellums lag ble beskyttet av en politistyrke på 60 mann med to hunder. Det gikk også rykter om at et gardekompani var mobilisert. Med slik støtte ble elva utfløtt. Men politiets framferd mot fattige arbeidsfolk vakte avsky. Saken ble et tema i Stortinget, og den åpnet det industriorienterte LOs øyne for arbeidsfolket i skogbygdene. Høsten 1927 ble Norsk Skog- og Landarbeiderforbund stiftet.
Photo: Vestheim, Øivind / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo