Begravelsesfølge over Grythe bru i Varteig 1939. Begravelsen til Maren Tangen. Husene i bakgrunnen er Køya 13/1. Maren var enke, og levde av å koke kaffe til lensefolkene.

59° 23' 11.051" N 11° 11' 42.632" E "Motiv: Grytebrua var høsten 1938 i så dårlig forfatning at det ikke var tilrådelig å ta seg over brua verken med bil eller hestetransport. Derfor måtte gravfølget gå fra Tangenbakken til sørsiden av brua da Maren Tangen skulle gravlegges 3. november dette året.

Ved sørenden på brua står det skyss og venter på sørgefølget, og trolig sto mer kirkeskyss på Kongsrudhøyden for å få brakt de sørgende til kirken.

På andre siden av Gryteevja ser vi noe av det dyrkede arealet som hørte til Køya (Rud), og vi ser låven på bruket øverst i bildet.

Grytebrua kom for øvrig på slutten av 1860-tallet, etter en lang og opphetet veidebatt i bygda. Tidligere hadde veien gått fra Sinkerud, om Kullerud til Kokkim. Dette ga imidlertid dårlig veiforbindelse for Tangen-/Furuholmen-området, hvor oppsitterne måtte ta seg om Skåteklev (Skotteklev) til Gryte for å komme på veinettet som brakte dem sørover i bygda. Som regel måtte man gå til fots og med løshest på denne strekningen, mens vognene sto parkert på Kullerud.

Etter en intens dragkamp ble det så til slutt vedtatt at veien i stedet skulle gå om Sinkerud, gjennom Kongsrudskogen og i bru over Gryteevja. Men før så skjedde, hadde et mindretall i herredsstyret klaget saken inn for regjeringen, men der fikk ikke motstanderne støtte. Kan hende veide uttalelsen fra amtsfysikus tungt. Han uttalte at han flere ganger hadde vært forhindret fra å komme fram til Furuholmen og omkringliggende plasser i sykebesøk på grunn av de fortvilte veiforbindelsene. Også sogneprest Anders Andersen uttalte seg til fordel for bru over Gryteevja.

I et herredsstyremøte i desember 1864 refereres regjeringens approbasjon på at ""veien Sinkerud plads-Gryteevjen bliver at anlægge og rodeveien Sinkerud plads-Kokkim nedlægges"". Året etter, altså i 1865, ble veien stukket og arbeidene satt i gang. Men det skjedde først etter at Christen Rasmussen Furuholmen av egne midler bekostet brua over evja. Han var bestyrer i lensa og ordfører i Varteig.

Grytebrua var til tider i så elendig stand at lensmannen måtte gripe inn og stenge den. Det skjedde blant annet i 1907, og herredsstyret bevilget meget motvillig 300 kroner til å sette den i stand. Kommunepolitikerne understreket at kommunen ikke hadde noen forpliktelse for den senere, ettersom det var eieren på Furuholmen som hadde bekostet brua. Problemet var imidlertid at eieren på dette tidspunktet var Industribanken, og der hadde man ikke til hensikt å koste på vedlikehold av brua.

Derfor gikk det bare fem år før lensmannen igjen måtte stenge Grytebrua fordi den var falleferdig, og nok en gang sa herredsstyret seg villig til at brua skulle repareres på kommunens regning.

Mot slutten av 1930-tallet ble imidlertid brua permanent stengt, men da var jo også arbeidene godt i gang for ny vei fra kirken, om Bøe, Snoppestad og Gryte til Furuholmen.

I forbindelse med Varteig Historielags kulturminneregistrering i 2009 uttalte Julius Berg (født i 1926-død i 2015) at deler av brua i søndre ende hadde ramlet ned i 1939. Det var likevel ikke verre enn at gående og syklende tok seg fram. Han ble selv konfirmert høsten 1940, og tok seg over brua når han skulle til konfirmantforberedelser.

Brua ble revet påfølgende vinter, og det var Edvard Hagen som tok på seg den jobben mot at han fikk trevirket i brua som ved.

Sted: Grytebrua.

År: 1938.

Fotograf: Ukjent.

Eier: Varteig Historielags Fotosamling.

Bildenummer: VHF.2015-01239."