Teheran. To kvinner i gatedrakt.

Tilhører Elisabeth Meyers arkiv.

Created with Sketch.

Elisabeth Meyer

Johanne Elisabeth Meyer (født 15. november 1899, død 1968)DIS Gravminner i Norge var en norsk fotograf og journalist. Meyer er mest kjent for sitt fotojournalistiske arbeid under sine reiser gjennom Iran og India på 1920- og 1930-tallet. Hennes arbeider inkluderer noen av de første bildene av Mahatma Gandhi. Hun reiste på egen hånd rundt i Iran (Persia) omkring 1929, og kan ha vært den første vestlige kvinnen som besøkte Iran på denne måten.Dag og Tid 1. november 2013 Det var på den tiden totalforbud mot fotografering i Iran, hun ble arrestert flere ganger men slapp unna med advarsler. I Tyrkia og Irak fikk hun møte landets øverste ledere, og besøkte blant annet Kemal Atatürk og fikk se hans private soverom trukket i rosa silke. I Irak intervjuet hun kong Faisal i «hans palé litt utenfor Bagdad». Meyer besøkte også Syria, Mexico og Alaska. I India fikk hun i 1933 hjelp av den unge Indira Nehru til å møte den fengslede Mahatma Gandhi, og Meyer skildret møtet slik: «Enhver annen ville sett latterlig ut i det kostymet, men overfor Gandhi forstummer alt som heter kritikk. Jeg har aldri vært begeistret for ham, men - jeg er totalt omvendt. Han er et av de mest sympatiske mennesker jeg har truffet, han er virkelig en stor mann.»Dag og Tid 1. november 2013A-Magasinet 20. september 2013. Meyer var født Tønsberg i en velstående familie. Faren hennes ga henne et Kodak foldekamera som hun kunne ha med på sine reiser, og det ser ut til å ha blitt starten på hennes profesjonelle karriere. Hun ble medlem av Oslo kameraklubb i 1932, og reiste siden til Berlin i 1937 for studere fotografi ved Reimann School. Her var hun elev av Walter Peterhans og Otto Croy. Hun arbeidet som assistent for Joszef Pécsi i Budapest før hun vendte tilbake til Norge, hvor hun oppholdt seg under krigen. Meyer leverte stoff blant annet til National Geographic Magazine, Aftenposten og A-magasinet.A-Magasinet 20. september 2013. . Bibliografi De små og store dyra våre i bilder og tekst 1949

HMCS «Bras d'Or» (FHE 400)

HMCS «Bras d'Or» (FHE 400) var et canadisk krigsskip konstruert med hydrofoiler for å teste nytteverdien av et sjøgående hydrofoilskip til anti-ubåtkrigføring. Skipet var kalt opp etter Lake Bras d'Or på Nova Scotia, som var stedet hvor Alexander Graham Bell eksperimenterte med hydrofoildrevne båter tidlig på 1900-tallet. Konstruksjon «Bras d'Or» ble konstruert av aluminium for å lette vekten så mye som mulig. Det ble bygget opp-ned (i likhet med mange katamaraner og triamaraner), og skroget ble snudd den 22. januar 1966, og skipet ble så bygget ferdig. Selve hydrofoilene ble konstruert i stål. «Bras d'Or» ble bygget ved Marine Industries Limited, og hovedleverandøren var de Havilland Canada. Hydrofoiler «Bras d'Or» hadde to hydrofoiler, slik det er vanlig; en stor, bærende akterut, og en mindre hydrofoil, hvis oppgave kun var å løfte forskipet, forut. Hydrofoilene ble konstruert i stål, dekket av neopren for å hindre korrosjon. Det viste seg at denne måten å hindre rust og slitasje på ikke virket, og det dannet seg sprekker i hydrofoilene etter en tids bruk. Maskineri «Bras d'Or» hadde to framdriftsmaskinerier: ett for hydrofoilflukt, og ett for vanlig skrogseilas. Totalt var der fire maskiner: to United Aircraft of Canada FT4A-2 gassturbiner på til sammen 25 000 hestekrefter ved 21 500 rpm som drev to General Electric trebladete superkavitasjonspropeller. Det skrogmonterte maskineriet bestod av to Davey Paxman Ventura 16YJCM sekstensylindrede dieselmotorer, som drev to variable pitchpropeller (vridbare propellblad).

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

You have unsaved changes.

Are you sure you want to leave this page?

Share to