100
Altertavla og alteret i Tjølling kirke i Vestfold. I Jan W. Krohn-Holms Tjølling bygdebok (bind 1, 1974) beskrives altertavla i soknekirka slik: «… I 1600-årene kommer også altertavlen til. Den har renessansens søyler og rammeverk, men de har fått en rik utsmykning i bladverk, ornamenter og figurer. Tavlen er blitt til i overgangstiden mellem renessanse og barokk. De har to avdelinger. I den nedre er et maleri av Jesus i Getsemane plassert i midtpartiet, men maleriet er trolig yngre enn selve altertavlen. Mellom søyler står utskårne symbolske figurer, Fortitudo, motets symbolskikkelse, aom holder en del av en søyle, og Prudentia, som symboliserer klokskapen. Hennes attributt er ormen. Utenfor dem igjen, som vanger på tavlen, står engleskikkelser. Den øvre avdeling har Jesu oppstanselse som billedmotiv i midtpartiet, flankert av to karyatider, mennesker uten armer og underkropp, som har erstattet søylemotivet. De to symbolske skikkelser på bildene på sidene er Spes, håpet, som bærer et anker, Fides med kors og bok, symbolet på troen. Helt på toppen av tavlen står Kristus velsignende ved korset, flankert av to romerske soldater. En innskrift på foten av altertavlen lyder: «Denne Altartaffle haffuer Herre Erich Jenssøn Bugge, Sogne prest til Tiøling Kirche, men sin oc sine Hustruers, S. Randi Iffuersdotters og Randi Pedersdotters Bekostning Gud til Ære oc denne Kirche til beprydelse ladet opreise og forferdige, dog icke os, Herre, men dit Naffn vere æret Ævindelig, 23 Oct. Anno 1634.» Denne innskriften ble oppdaget i 1930, under restaurering av tavlen. Over innskriften var nemlig lagt et lerretstrekk, med denne tekst: «Rigets Admiral Ove Gjedde Haver gived denne Altar Tafle 1632. Den Høibaarne Comtesse Juliana Sophia af Danneskiold Lauerviig haver ladet den Ziire 1767. J. P. Lindgaard.» Hvilken av disse to innskriftene som er riktig, eller om de begge er feilaktige, kan vi ikke si med sikkerhet. Et indisium på Ove Gjeddes befatning med tavlen er at han og hans hustrus (Dorothea Urne) våpenskjold er malt på tavlen over symbolskikkelsene, Prudentia og Fortitudio, Men da må det bli avgjørende å finne ut om våpnene er malt i 1632 eller 1767. I en bok om familen Bygge, som kom ut i 1891, heter det om sogneprest Erik Bugge at «han lod Altertavlen forferdige og opsætte på Admiral Ove Gjeddes Bekostning 1632». Kanskje er vi her inne på det riktige, et samarbeide mellom prest og lensherre.» På alterets ytterkanter står to høye, tunge messinglysestaker, som også skal ha vært gaver fra Ove Gjedde.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo