Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum

Accept license and download photo

Altertavla og alteret i Tjølling kirke i Vestfold. I Jan W. Krohn-Holms Tjølling bygdebok (bind 1, 1974) beskrives altertavla i soknekirka slik: «… I 1600-årene kommer også alterta...

Ove Gjedde (1594-1660) – navnet har også vært stavet Ove Giedde eller Ove Gedde – var født inn i en velstående familie på Tomarps kungsgård i Skåne, som den gangen var et dansk lan ...

Ove Gjedde (1594-1660) – navnet har også vært stavet Ove Giedde eller Ove Gedde – var født inn i en velstående familie på Tomarps kungsgård i Skåne, som den gangen var et dansk landskap. Som ung reiste Gjedde utenlands. Han kom tilbake til København som en for sin tid velstudert mann. Her gav Kristian 4. ham en sentral posisjon i Danske kanselli, kongens sekretariat. I 1617 ble kongen oppsøkt av en mann som utgav seg for å være representant for keiseren av Ceylon (Sri Lanka), som bad om bistand til å bekjempe portugiserne. Kongen hadde neppe innsikt i forholdene under så fjerne himmelstrøk, men han så for seg at Ceylon kunne bli et strategisk støttepunkt for det danske Ostindiakompaniets handel med India. Derfor ble den 23 år gamle Ove Gjedde utnevnt til admiral og sendt til Ceylon med fire skip med overveiende nederlandsk mannskap. Da de nådde Ceylon fikk Gjedde og hans menn greie på at det ikke fantes noen keiser av Ceylon, og at de myndighetspersonene de måtte ikke ville gi danskekongen noen av de fordelene han var blitt forespeilt ved å bekjempe portugiserne. Da seilte Gjedde til India, der det lyktes ham å få fyrsten av Tanjore til å overdra Trankebar på den indiske sørkysten til Kristian 4. og gi Ostindiakompaniet handelsprivilegier der. Etter eventyret i Sør-Asia ble Ove Gjedde først lensherre i Brunla og Numedal i perioden 1622-1637, deretter i Tønsberg len fram til 1640, da han fikk samme verv i Bratsberg (Telemark). Gjedde investerte også i bergverksnæringa. I perioden som lensherre i Brunla hadde Ove Gjedde en del eiendomsinteresser i Tjølling, en eiendomsportefølje han omkring 1630 la inn under det som ble kalt Halsen hovedgård, der lensherren bodde. Ove Gjeddes datter Mette giftet seg for øvrig med Nils Lange (Niels Lange), som også ble lensherre i Brunla len. Han fikk etter hvert hånd om en tredel av jordegodset i embetsdistriktet sitt. Lange ble avsatt på grunn av mislig embetsførsel i 1649, og etter dette forvitret familieformuen raskt. En stor del av verdiene kom i hendene på Ulrik Fredrik Gyldenløve, som i 1671 ble utnevnt til greve i Brunla, som fra da av gikk under navnet Larvik grevskap.

About the object

IdentifierSJF-F.015348
Avbildet stedNorge Vestfold Tjølling Tjøllingvollen Tjølling kirke, 3280 Tjodalyngsikker
Specific subject termsKirke Interiør Altertavle Religion Kunst
Subject
Altertavla og alteret i Tjølling kirke i Vestfold. I Jan W. Krohn-Holms Tjølling bygdebok (bind 1, 1974) beskrives altertavla i soknekirka slik:

«… I 1600-årene kommer også altertavlen til. Den har renessansens søyler og rammeverk, men de har fått en rik utsmykning i bladverk, ornamenter og figurer. Tavlen er blitt til i overgangstiden mellem renessanse og barokk. De har to avdelinger. I den nedre er et maleri av Jesus i Getsemane plassert i midtpartiet, men maleriet er trolig yngre enn selve altertavlen. Mellom søyler står utskårne symbolske figurer, Fortitudo, motets symbolskikkelse, aom holder en del av en søyle, og Prudentia, som symboliserer klokskapen. Hennes attributt er ormen. Utenfor dem igjen, som vanger på tavlen, står engleskikkelser.

Den øvre avdeling har Jesu oppstanselse som billedmotiv i midtpartiet, flankert av to karyatider, mennesker uten armer og underkropp, som har erstattet søylemotivet.

De to symbolske skikkelser på bildene på sidene er Spes, håpet, som bærer et anker, Fides med kors og bok, symbolet på troen.

Helt på toppen av tavlen står Kristus velsignende ved korset, flankert av to romerske soldater.

En innskrift på foten av altertavlen lyder: «Denne Altartaffle haffuer Herre Erich Jenssøn Bugge, Sogne prest til Tiøling Kirche, men sin oc sine Hustruers, S. Randi Iffuersdotters og Randi Pedersdotters Bekostning Gud til Ære oc denne Kirche til beprydelse ladet opreise og forferdige, dog icke os, Herre, men dit Naffn vere æret Ævindelig, 23 Oct. Anno 1634.»

Denne innskriften ble oppdaget i 1930, under restaurering av tavlen. Over innskriften var nemlig lagt et lerretstrekk, med denne tekst: «Rigets Admiral Ove Gjedde Haver gived denne Altar Tafle 1632. Den Høibaarne Comtesse Juliana Sophia af Danneskiold Lauerviig haver ladet den Ziire 1767. J. P. Lindgaard.»

Hvilken av disse to innskriftene som er riktig, eller om de begge er feilaktige, kan vi ikke si med sikkerhet. Et indisium på Ove Gjeddes befatning med tavlen er at han og hans hustrus (Dorothea Urne) våpenskjold er malt på tavlen over symbolskikkelsene, Prudentia og Fortitudio, Men da må det bli avgjørende å finne ut om våpnene er malt i 1632 eller 1767.

I en bok om familen Bygge, som kom ut i 1891, heter det om sogneprest Erik Bugge at «han lod Altertavlen forferdige og opsætte på Admiral Ove Gjeddes Bekostning 1632». Kanskje er vi her inne på det riktige, et samarbeide mellom prest og lensherre.»

På alterets ytterkanter står to høye, tunge messinglysestaker, som også skal ha vært gaver fra Ove Gjedde.
Type Photograph