Bombefly

Created with Sketch.

Den gresk-italienske krig

Den gresk-italienske krig var en konflikt mellom kongedømmet Italia og kongeriket Hellas. Den varte fra 28. oktober 1940 til 23. april 1941. Krigen utgjorde innledningen av Balkanfelttoget under andre verdenskrig. Fra 6. april 1941 intervenerte Tyskland på Italias side, dermed var konflikten betegnet som slaget om Hellas. Angrepskrigen mot den greske staten var et italiensk forsøk på å utvide Italias innflytelse på Balkan. Italia, under ledelse av Benito Mussolini, hadde erobret Albania i 1939 og ønsket å ekspandere videre. En erobring av Hellas passet utmerket i Mussolinis ambisjoner om å skape et nytt Romerrike. Men den italienske invasjonen møtte sterkere motstand enn ventet. Selv om italienerne var overlegne i ildkraft, greide grekerne ikke bare å presse italienerne ut av Hellas, men også å okkupere det sørlige Albania, som Hellas hadde gjort krav på lenge. Mussolini måtte be Tyskland og Adolf Hitler om hjelp. Hitler ble overrumplet. Etter en lang planleggingsperiode var han klar til å angripe Sovjetunionen, og måtte omgruppere sørover for å bistå Italia. Under et møte med den italienske utenriksminister grev Ciano 18. november kunngjorde han at Tyskland ville gripe inn, men for å beskytte egne interesser som ble satt i fare av den mislykkede offensiven fra Albania. For å nå Hellas gjennomførte tyskerne en to uker lang invasjon av Jugoslavia. Det påfølgende angrepet gikk mot Hellas, som på tross av en taktisk seier mot Italia ikke kunne stå imot det tyske krigsmakten særlig lenge. Imidlertid forskjøv dette Operasjon Barbarossa ytterligere, slik at de tyske troppene fikk mindre tid på seg til å invadere Sovjetunionen før det ble vinter. Regional politikk I midten av 1940 var den italienske statsministeren Mussolini sterkt irritert over den militære suksessen hos forbundsfellen Hitler med hans erobringer i vest. Italia hadde besatt nabolandet Albania på den andre siden av Otrantostredet våren 1939. Med dette som utgangspunkt ønsket Mussolini å bevise overfor sin lite informative aksepartner, at han kunne lede Italia mot tilsvarende militære suksesser i krigen. Han hadde hatt lite suksess i slaget om Frankrike, men klarte å erobre atskillige britiske støttepunkter i Afrika. Men dette ble lite i forhold til den tyske framgangen. Samtidig ønsket Mussolini å understreke de italienske interessene på Balkan som hadde kommet under Tysklands innflytelse. Mussolini hadde ansett Romania som en del av den italienske interessesfære på grunn av det latinske språket. Derfor reagerte han sterkt på Hitlers beslutning om å sende tropper til dette landet. Rumenerne aksepterte Hitlers tilbud om tysk beskyttelse av oljefeltene ved Ploiești midt i oktober. Hitler hadde ikke underrettet Mussolini om sine planer om Romania, tro mot sin vane om å stille et fait accompli overfor venner og fiender. Mussolini reagerte umiddelbart da han mottok nyheten om den tyske innmarsjen i Romania. Etter et møte med Hitler i Brennerpasset 4. oktober, foretok han seg noe som bare kan bedømmes som en impulshandling, ifølge historikerne. Han ønsket å skjerpe den italienske krigsinnsatsen med en heldig seier mot et fattig land som på papiret hadde et meget svakt militærvesen. Dessuten ville denne handlingen være en gjengjeldelse mot Hitlers opptreden i Romania og en bekreftelse på at Italia fremdeles gjorde seg gjeldende i Balkan.

Den fransk-tyske krig

Den fransk-tyske krig, også kalt den fransk-prøyssiske krig (tysk: Deutsch-Französischer Krieg; fransk: Guerre franco-allemande) og i Frankrike kjent som 1870-krigenTaithe, Bertrand: Citizenship and Wars: France in Turmoil 1056–1871, Routledge, 2001, ble utkjempet mellom Frankrike og Det nordtyske forbund under Preussens ledelse, sammen med de sørtyske statene Baden, Bayern, og Württemberg, samt Storhertugdømmet Hessen mellom 19. juli 1870 og 10. mai 1871. Etter en serie franske nederlag i åpningsfasen av krigen ble nesten halvparten av den franske styrken omringet ved Metz, og den nyetablerte franske unnsetningsstyrken ble knust i et slag ved Sedan, hvor den franske keiser Napoleon III overga seg til tyskerne. Dette førte til opprettelsen av den tredje franske republikk. Krigen endte med en overveldende tysk seier etter at tyske styrker hadde erobret Paris, og Tyskland ble i løpet av krigen samlet under Preussens ledelse. Bakgrunn 210px|Napoleon III (1808–1873), fransk president 1848–1852, keiser 1852–1870 210px|left|Wilhelm, konge av Preussen og fra 1871 tysk keiser Den fransk-tyske krig 1870-71 hadde mange og dyptliggende årsaker. Franskmenn og tyskere, likesom deres regjeringer, mistrodde hverandre gjensidig. Den nordtyske forbundskansler og prøyssiske statsminister Otto von Bismarck hadde mistet all tillit til Frankrike, etter at landet i 1866 allikevel støttet Østerrike til tross for at Napoleon III og Bismarck på et møte i Biarritz i oktober 1865 hadde blitt enige om å ikke blande seg inn i striden om Østerrikes krav på den italienske regionen Veneto. Frankrike ønsket slik å bidra til å fremprovosere en krig mellom Tyskland og Østerrike, hovedsakelig på grunnlag av striden om forvaltningen av Slesvig og Holsten etter den andre slesvigske krig gjennom Den østerriksk-prøyssiske krig i 1866.Taylor, A.J.P.: Bismarck: The Man and the Statesman, Hamish Hamilton, 1988, sidene 80–83, ISBN 0-241-11565-5

2 comments

  • Avro Lancaster, engelsk bombefly fra 2. verdenskrig.
  • https://no.wikipedia.org/wiki/Finn_Bergan

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Order this image

You have unsaved changes.

Are you sure you want to leave this page?

Share to