• Skader etter storbrannen i varmekraftlaboratoriet til NTH
    Photo: Schrøder / Sverresborg Trøndelag Folkemuseum
  • Skader etter storbrannen i varmekraftlaboratoriet til NTH
    Photo: Schrøder / Sverresborg Trøndelag Folkemuseum
  • Skader etter storbrannen i varmekraftlaboratoriet til NTH
    Photo: Schrøder / Sverresborg Trøndelag Folkemuseum
  • Skader etter storbrannen i varmekraftlaboratoriet til NTH
    Photo: Schrøder / Sverresborg Trøndelag Folkemuseum
  • Skader etter storbrannen i varmekraftlaboratoriet til NTH
    Photo: Schrøder / Sverresborg Trøndelag Folkemuseum
  • Skader etter storbrannen i varmekraftlaboratoriet til NTH
    Photo: Schrøder / Sverresborg Trøndelag Folkemuseum
  • Skader etter storbrannen i varmekraftlaboratoriet til NTH
    Photo: Schrøder / Sverresborg Trøndelag Folkemuseum
  • Skader etter storbrannen i varmekraftlaboratoriet til NTH
    Photo: Schrøder / Sverresborg Trøndelag Folkemuseum
  • Skader etter storbrannen i varmekraftlaboratoriet til NTH
    Photo: Schrøder / Sverresborg Trøndelag Folkemuseum
  • Skader etter storbrannen i varmekraftlaboratoriet til NTH
    Photo: Schrøder / Sverresborg Trøndelag Folkemuseum
  • Skader etter storbrannen i varmekraftlaboratoriet til NTH
    Photo: Schrøder / Sverresborg Trøndelag Folkemuseum
  • Skader etter storbrannen i varmekraftlaboratoriet til NTH
    Photo: Schrøder / Sverresborg Trøndelag Folkemuseum

Skader etter storbrannen i varmekraftlaboratoriet til NTH

Created with Sketch.

Restaurant Schrøder

Restaurant Schrøder ligger i Waldemar Thranes gate 8 på St. Hanshaugen i Oslo. Den regnes for å høre til kategorien «brune kafeer». Restauranten serverer tradisjonell norsk kafé- og restaurantmat. Stedet opptrer i skjønnlitteraturen, blant annet i Jo Nesbøs bøker om Harry Hole og i flere bøker av Bjørg Vik. Schrøder i Torggata 14 fra 1925 til 1954 Oslo arbeidersamfunn bygget i 1878 gården Torggata 14 i kvartalet der Folkets hus ligger, hjørnegården Torggata/nåværende Hammersborggata, et kvartal nord for Youngstorget, med utsikt til nåværende Arbeidersamfunnets plass. Elise Pettersens café var drevet her fra 1912. I 1919 overtok Sven Svensson og Borghild Hammer driften av Samfundskaféen, uten alkoholservering og nært knyttet til arbeidersamfunnet. Selv om kafeen var et viktig møtested knyttet til møtene, og mange nyinnflyttede med tilknytning til samfunnet brukte den til daglig, gikk den økonomisk dårlig. I 1925 ble lokalene rehabilitert og driftsformen lagt om. Hans Schrøder og Ringnes bryggeri skrev avtale med samfunnet i 1925, og det ble igjen ølservering. Schrøders restaurant åpnet 25. mars 1926. Da Oslo arbeidersamfunn flyttet til det nye Samfunnshuset i 1946, ble tilknytningen til samfunnet brutt og Folkets hus overtok Torggata 14.Axel Zachariassen: På forpost. Oslo arbeidersamfund 100 år 1864–1964. Oslo: Oslo arbeidersamfund, 1964, side 351, 367, 402, 448 og 506, og notis i Aftenposten, 26. mars 1926, side 4. Mannlige servitører hadde sorte bukser, hvit jakke og tøyserviett over armen. De kvinnelige hadde sort silkeforkle. Schrøder hadde levende musikk, blant andre Martin Bækkelund trekkspill, og sønnene Kjell og Rolf debuterte her på henholdsvis piano og fiolin. Bygningen ble revet i 1954 i forbindelse med bygging av det nye Folkets hus.Johnsen, side 23–28

Rettssaken mot Adolf Eichmann

miniatyr|Adolf Eichmann i det skuddsikre glassburet i rettslokalet i Jerusalem 5. april 1961. Forsvarer Robert Servatius (sittende) og aktor Gideon Hausner (stående). Glassburet ble laget spesielt for rettssaken og er utstilt i Ghettokjempernes hus. Rettssaken mot Adolf Eichmann ble gjennomført av Israel 2. april til 14. august 1961 i Jerusalem. Den tyske, forhenværende Schutzstaffel-offiseren (SS) Adolf Eichmann var anklaget for forbrytelser mot det jødiske folket, forbrytelser mot menneskeheten, krigsforbrytelser og medlemskap i kriminelle nazistiske organisasjoner. Tiltalen gjaldt hovedsakelig medvirkning til gjennomføring av holocaust under andre verdenskrig i Europa. Han ble funnet skyldig, dømt til døden og henrettet i 1962 etter at Israels høyesterett hadde stadfestet dommen. Dette er den eneste dødsstraffen fullbyrdet i Israel. Eichmann rømte etter andre verdenskrig til Argentina, og var der til han i 1960 ble funnet og bortført av agenter fra den israelske etterretningsorganisasjonen Mossad. Han ble på tidspunktet for arrestasjonen regnet som en av de fremste nazilederne på frifot. Bortføringen fra Argentina var juridisk omstridt og skapte diplomatisk konflikt som ble behandlet av FNs sikkerhetsråd. Til rettssaken er det knyttet flere prinsipielle problemstillinger, blant annet om universell jurisdiksjon (Israels rett til å straffeforfølge forbrytelser begått av en utlending i et annet land), om Israels rett til å straffeforfølge forbrytelser begått før Israel fantes, og om Israels straffelov ble brukt med tilbakevirkende kraft. Rettssaken har i ettertid blitt mye diskutert, blant annet på bakgrunn av Hannah Arendts uttrykk «ondskapens banalitet». Eichmann fremstilte seg selv som en lydig byråkrat som bare fulgte ordre. Rettssaken foranlediget forskning (blant annet Milgram-eksperimentet) som kunne forklare medvirkning til nazistenes forbrytelser, og debatt om lydighet og ansvar generelt. Senere forskning har vist at Eichmann utførte arbeidet ivrig og helhjertet og at han trolig var en ekte antisemitt. Eichmann var den første som ble dømt for folkemord basert på Folkemordkonvensjonen, og den israelske domstolen var den første som skjelnet mellom folkemord og forbrytelser mot menneskeheten. Rettssaken ble en internasjonal begivenhet, en betydelig hendelse i Israels historie og ofrene for nazistenes utryddelsespolitikk var i sentrum i rettssalen. Dette var en av de mest profilerte sakene med spesiell vekt på holocaust i tiltalen, og holocaust i Ungarn var viktig i bevisførselen mot Eichmann. Dekningen av rettssaken og utfyllende historisk stoff gjorde kunnskap om holocaust bredt tilgjengelig. Begrepet «holocaust» som betegnelse på folkemordet på de europeiske jødene ble etablert i USA som følge av rettssaken. Bakgrunn

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Select the images you want to order

You have unsaved changes.

Are you sure you want to leave this page?

Share to