Tirsdag 9. juni 1964 rapporterte avisa Østlendingen om hvordan museet tok i bruk bygningene på Klokkergarden og fikk egen innkjøring fra Solørvegen:
«Flytting til Klokkergården i ...
Tirsdag 9. juni 1964 rapporterte avisa Østlendingen om hvordan museet tok i bruk bygningene på Klokkergarden og fikk egen innkjøring fra Solørvegen:
«Flytting til Klokkergården i disse dager
Norsk Skogbruksmuseum i Elverum begynner «å vise ansikt» for alvor
Store arbeider i gang med hovedporten, innredninger, utstilling og arboretum
Norsk Skogbruksmuseum, jakt og fiske i Elverum, har i disse dager flyttet over til Klokkergården og sagt Framnes på Vestad farvel. Store arbeider er for tiden i gang på Klokkergårds-området med istandsetting av inngangspartiet, oppussing av hovedbygningen, beplantninger og malerarbeid. Skogbruksmuseet er i ferd med å vise for alvor, og konservator Tore Fossum sier rent generelt, at det er veldig hyggelig at museet nå har fått sin egen inngang og er kommet i egne lokaler.
Det er første etasje av Klokkergården vi nå tar i bruk, forteller konservatoren. Her får vi plass til administrasjonslokaler, lager og arkiv. Når annen etasje blir disponibel, får vi også plass til noe av samlingene. Videre er vi i ferd med å pusse opp bygninger, - låven er innredet for utstilling, og det er meningen at vi i løpet av sommeren skal få til noe her. Låven skal males, det samme blir tilfelle med det store stabburet på Klokkergården som skal nyttes til magasin foreløpig.
Flott inngangsparti
Inngangspartiet til Skogbruksmuseet?
Arbeid er i full gang med det, vi skal ha det ferdig i en enkel form til 10-årsjubileet som vi markerer 30. juni. To store stolper reises ved inngangen – stolpene er en gave fra Romedal almennning og er hogd på Skøien gard. Når vi kommer inn gjennom porten møter vi et lite basseng. Til høyre ligger parkeringsplass for omkring 100 biler. Plassen fylles opp med god masse nå, men skal senere asfalteres. Til høyre for inngangen blir det beplantningsplan med roser og potentilla, og i skråningen mot nord blir det buskfuru. Fra inngangen fører to helleganger med grøntanlegg i midten.
Studieplantninger
Resepsjonsbu?
Den hjelper Romedal allmenning oss med foreløpig. Allmenningen har skjenket oss en peiskoie, den settes opp i disse dager med henblikk på å tjene som resepsjonsbu inntil videre. Museet trenger en permanent resepsjon, med plass for blant annet suvenir-salg, og det er tanken å få reist det senere.
Sammen med fylkesgartner Rotneberg og herredsgartner Nygårdsmoen har vi planlagt beplantningen på museumsområdet, forteller Fossum videre. Vi får et temmelig stort område som legges ut som arboretum, 40-50 dekar i det hele, og i dette kommer også en del av Elverums «Kjærlighetssti» og «Fløtarsti» og innlemmes.
Området mot Finn Krogs eiendom er beplantet i disse dager, i samarbeid med Norges Skogforsøksvesen har vi fått e del utenlandske og innenlandske busker og trær hit. Vårt mål er å få plantet ut alle busker og trær som kan vokse under de klimatiske forhold vi har.
Park omkring museumsbygningen
Det parkmessige omkring museumsbygningen?
Det er min plan å gi utformingen av det som oppgave for studentene i hagebrukskunst ved Norges Landbrukshøyskole.»
SubjectInnkjøringa til Norsk Skogmuseum i Elverum fra Solørvegen, slik den så ut i 1960-åra. I den høyre delen av bildeflata ser vi den gruslagte innkjøringsvegen med parkeringsplasser for gjestenes biler. Til venstre ser vi en park, med et triangulært lite basseng (nærmest fotografen) og en park med blomsterbed, benker av halvkløvde grove stokker og busker. Parken avgrenses av en skigard, og bak denne skimter vi en bjørkelund. I enden av parken, mot Solørvegen, sto det ei laftet koie som var flyttet til museet fra Romedal almenning. Vinteren 1964 var konservator Tore Fossum på befaring i denne allmenningen sammen med skogfullmektig Sverre Skogsrud og herredsskogmester Aage Dæhli (1922). Karene så særlig på tre koier, hvorav den ene var ei såkalt tårnkoie. Fossum var imidlertid mest interessert i ett av de andre husværene, ei såkalt «murkoie». Dette var en koietype som ikke hadde åpen åre midt på golvet, som alle de koiene og buene museet hadde innlemmet i friluftsmuseet før den tid, men en peis («mur») ved den ene langveggen. Murkoia var en gave fra Romedal Almenning, der den hadde gått under navnet «Fattigmannsholtet». Murkoia fra Fattigmannsholtet skal være bygd i 1918 i den daværende Egeberg-almenningen, skogen til Westye Egeberg & Co. i Romedal, som i 1929 ble innlemmet i Romedal almenning igjen, etter i overkant av 250 år på utenbygds hender. Murkoia fra Fattigmannsholtet var tilsynelatende spesiell, men da konservator Tore Fossum fikk flyttet den til Elverum hadde han brakt på det rene at denne typen skogshusvær hadde vært utbredt i Odalen og stedvis også i Solør-bygdene. Bygningen ble plassert ved det som var i ferd med å bli museets nye hovedinnkjøring fra Solørvegen (riksveg 80). Ettersom det var noen hundre meter fra avkjørselen fra denne vegen til Klokkergarden, der museet hadde kontor og utstillinger, og enda lengre til friluftsmuseet, hadde Skogbruksmuseet behov for et publikumsmottak som sto nærmere denne gjennomfartsåra. Den første funksjonen murkoia fra Fattigmannsholtet fikk på museet var derfor å være «resepsjonskoie». Da det nye museumsbygget nærmere Solørvegen ble ferdig i 1970-71 ble Fattigmannsholtkoia flyttet til «Koiedalen» i friluftsmuseet på Prestøya, der den inngår i ei samling av ulike typer skogskoier. Jfr. SJF-B. 0015.
Title«Hovedinngangen. Norsk Skogbruksmuseum, Elverum.» (Påtrykt tekst på baksida av kortet. Finnes også i engelsk versjon)
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».